LÆRINGSMÅL
Målet for opplæringen er at elevene skal kunne
- gjenkjenne de vanligste tegnene på hjerteinfarkt og hjerneslag
- holde den syke varm og vise omsorg til hjelpen kommer
FAKTA OM HJERTEINFARKT
Hjerteinfarkt rammer mellom 10 000 og 15 000 personer i Norge hvert år. Plutselige smerter i brystet kan skyldes hjertesykdom fordi blodårene i hjerteveggen blir for trange. Hjertemuskelen får dermed for lite oksygen og det gir smerte. Smertene kommer oftest midt i brystet. Dette er en "øyeblikkelig hjelp"-situasjon. Personen trenger raskt medisinsk hjelp. Ring 113 dersom du mistenker at noen har et hjerteinfarkt.
De vanligste tegnene på hjerteinfarkt er:
- plutselige, klemmende smerter i bryst som ikke går over i hvile
- smertene i brystet kan stråle ut i armen, opp i skulderen, halsen, kjeven eller ryggen
- kvalme og oppkast
- kald, blek og klam hud
- tung pust
Junioraktuelt har laget et innslag om hva som skjer når en person får et hjerteinfarkt.
Hvordan fungerer hjertet?
Det er hjertet som er motoren i sirkulasjonssystemet. Hjertet er en hul muskel på størrelse med knyttneven din, og ligger litt til venstre for midten av brystkassen. Hver gang hjertet trekker seg sammen, pumper det blod ut til kroppen. Du kan kjenne sammentrekningene som pulsslag. I gjennomsnitt trekker hjertet seg sammen 70 ganger i minuttet (hos en voksen person). Vi sier da at pulsen er 70.
Lungekretsløpet - det lille kretsløpet
Hjertet er delt inn i fire kamre, to på høyre side og to på venstre side. Etter at blodet har vært rundt i kroppen din og levert fra seg oksygen og næringsstoffer, kommer blodet tilbake til den høyre delen av hjertet via blodårer som kalles vener. Her pumpes blodet videre til lungene. I lungene skilles karbondioksid ut og blodet får nytt påfyll av oksygen.
Fra lungene suser blodet tilbake til den venstre delen av hjertet. Runden fra hjertet til lungene og tilbake igjen, kalles for lungekretsløpet – eller det lille kretsløpet.
Systemkretsløpet - det store kretsløpet
Fra venstre del av hjertet pumpes blodet med stor kraft ut til kroppen gjennom blodårer som kalles arterier. Runden fra hjertet og ut til kroppen og tilbake igjen, kalles systemkretsløpet – eller det store kretsløpet.
Hvis hjertet stanser
En bevisstløs person som slutter å puste eller puster unormalt, er livløs. En livløs person er ikke død, men vil komme til å dø i løpet av minutter om man ikke straks tar over pusting og blodpumpefunksjonen (hjerte). Hvert sekund teller når man finner en livløs person. Å starte hjerte- og lungeredning er å ta over personens viktigste funksjoner gjennom munn-til munn-innblåsinger og brystkompresjoner. Hjerte- og lungeredning skal sørge for at hjernen og hjertet får oksygen.
Hjerte- og lungeredning gjennomføres ved å trykke 30 ganger rett ned på brystet til personen ca. 5-6 cm, og blåse luft i lungene 2 ganger, ved å holde over nesen og blåse inn i munnen på personen. Dette gjentas til ambulansepersonell eller annet helsepersonell kommer. Se veiledningsvideo på HLR her.
Hjerteinfarkt
drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
Helsefremjande kosthald , Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
Mat og helse 8.-10. årstrinn
forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen
Uteaktivitetar og naturferdsel
Kroppsøving 8.-10. årstrinn
forstå og gjennomføre livreddande førstehjelp
Kroppsøving 8.-10. årstrinn
sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter , Kropp og helse
Naturfag samisk 8.-10. årstrinn
gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
Kropp og helse
Naturfag samisk 5.-7. årstrinn
samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
Kropp og helse
Naturfag 3.-4. årstrinn
sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Kropp og helse
Naturfag 8.-10. årstrinn
gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
Kropp og helse
Naturfag 5.-7. årstrinn