For tverrfaglige oppgaver i samfunnsfag og matematikk om matvaregrupper og kosthold, se Ukens tall - uke 17, 2019.
Bli kjent med matvaregruppene
I dette tema vil du kunne jobbe med kompetansemål som:
Vise sammenhenger mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
Bruke matmerking og kostmodeller for å sette sammen et sunt, variert og bærekraftig kosthold og reflektere rundt valgene sine
Matvaregruppene gir kunnskap som lærer deg å se sammenhenger mellom kosthold og helse, og vurdere matforbruket ditt opp mot bærekraftige prinsipper.
Har du noen gang vært med foreldrene dine på butikken og handlet mat? Da har du kanskje lagt merke til at mange av de samme typene matvarer står på samme sted. Meiriprodukter som melk, yoghurt og rømme står sammen i kjøleskapet, frukt og grønnsaker er i samme disk, og kjøtt og fisk ligger samlet i kjølediskene.
Når vi er på butikken, er det veldig praktisk at matvarene står samlet. Da er det lettere å sammenligne dem og velge det produktet som passer best til nettopp det du trenger. Du kan sammenligne nesten like produkter, som crème fraîche og rømme, eller helt like produkter fra forskjellige leverandører. Dette sparer oss for tid når vi skal finne det vi har på handlelista.
Matvarene står samlet etter noe vi kaller matvaregrupper. Vi har sju matvaregrupper:
korn og kornvarer
grønnsaker, frukt og bær
fjørfe, kjøtt og egg
fisk og skalldyr
melk og melkeprodukter
smør, margarin og annet spisefett
nøtter og frø
Matvarene som er i samme gruppe, har mye til felles når det gjelder hvilke næringsstoffer de inneholder.
Kan du allerede litt om matvaregruppene? Ta kvissen og test deg selv nå!
Diskuter i klassen hvilke matretter som har råvarer fra flere matvaregrupper, for å lære mer!
Har du sett kostsirkelen før? Her er matvaregruppene plassert i forskjellige felter. Vi bør spise fra alle de forskjellige gruppene hver dag. Ser du at de forskjellige feltene i Kostsirkelen har ulik størrelse? Det viser hvor mye vi trenger å spise av de forskjellige matvarene i løpet av en dag. Vi bør altså spise mer mat fra noen matvaregrupper og mindre mat fra andre matvaregrupper.
Foto: Aina Hole/Helsedirektoratet
Det er laget råd fra norske helsemyndigheter om hva vi bør spise, som henger sammen med Kostsirkelen. Disse rådene kan du lære mer om i Lev vel.
De to største feltene i kostsirkelen er grønnsaker, frukt og bær, og korn og kornvarer. For å huske å spise mye av frukt, grønnsaker og bær har vi et slagord som heter «5 om dagen». Har du hørt det før? Halvparten bør være grønnsaker, og den andre halvparten kan være frukt, bær eller juice. Disse matvarene inneholder mye vitaminer, mineraler og kostfiber som er bra for oss.
Korn, kornvarer og poteter er også matvarer vi trenger mye av, og som vi ofte spiser til hvert måltid. Derfor er disse plassert i det samme feltet. Disse matvarene har også mye kostfiber og andre karbohydrater som gir oss energi.
De to største feltene i kostsirkelen har en annen fordel; de inneholder også blant de mest bærekraftige valgene vi kan ta i kostholdet vårt. Så hvis du spiser mye frukt, grønnsaker og grove kornprodukter gjør du både kroppen din og jordkloden vår glad! I temaet Trygg mat vil du lære mer om bærekraftig mat.
De nest største feltene i kostsirkelen er de to gruppene med fjørfe, kjøtt og egg og fisk og skalldyr. Disse matvarene inneholder mye proteiner som er viktig for oss. Fisk inneholder også mye sunt fett som vi trenger. Fjørfe er fugler vi bruker til matproduksjon, som kylling og kalkun. Matvarene i disse gruppene spiser vi ofte til middag, men de kan også spises i form av kjøttpålegg, fiskepålegg eller leverpostei.
Melk og melkeprodukter er et mindre felt i kostsirkelen. Dette er matvarer som inneholder flere viktige mineraler og proteiner. Disse er også bra for oss, men vi trenger ikke like mye av dem som for eksempel av frukt, grønnsaker og bær.
De minste feltene er gruppene med smør, margarin og annet spisefett og nøtter og frø. Kroppen trenger disse matvarene også, men i mindre mengder enn de andre gruppene siden de inneholder mye energi. Ofte bruker vi smør eller olje til å steke maten i, og smør eller margarin i et tynt lag på brødskiven. Nøtter kan være godt å spise mellom måltidene som snacks.
Andre matvarer
Vi har ingen egen matvaregruppe som heter drikke. Det er fordi melk, juice, brus og andre drikker går inn under de andre gruppene. For eksempel går melk inn under melk og melkeprodukter, og juice kan passe inn under grønnsaker, frukt og bær. Det aller beste både for kroppen og miljøet er at vi drikker vann. Her i Norge er vi så heldige at vi kan drikke rent og trygt vann rett fra springen. Det kan du lære mer om i Trygg mat.
Det er ikke noe felt i kostsirkelen for godteri og salt snacks fordi vi ikke trenger dette i det daglige kostholdet vårt. Det smaker godt, men inneholder mye fett og sukker eller salt og nesten ingenting av det som er bra for kroppen vår, som vitaminer, mineraler og kostfiber. Vi kan kose oss med disse matvarene innimellom, men ikke hver dag.
Husker du hvilken matvaregruppe du bør spise mest og minst av? Test deg selv i sorteringsoppgaven!
Nå kan dere diskutere i klassen hvorfor vi har kostsirkelen og hvordan man kan bruke den.
Vi kan også dele inn matvarene etter hvor de kommer fra. Matvarer som kommer fra planter, kaller vi vegetabilske. Det er matvarer som kornvarer, poteter, grønnsaker frukt og bær. Matvarer som kommer fra dyr, kaller vi animalske. Det er for eksempel fisk, kjøtt, melk og smør. Når vi ser på kostsirkelen, kan vi se at det er de vegetabilske matvarene vi bør spise mest av.
Som du har lest tidligere, er det også de vegetabilske matvarene som er mest bærekraftige. De krever mindre ressurser som landareal og vann, og produserer mindre skadelige gasser enn animalske matvarer. Generelt kan vi derfor si at det er best for jorda vår at vi spiser mer vegetabilsk enn animalsk mat. Du kan lære mer om bærekraftig mat i Trygg mat.
For å huske forskjellen kan det være lurt å tenke på de engelske ordene «animal», som betyr dyr, og «vegetables», som betyr grønnsaker.
Ta quizen om kostsirkelen for å se hvor mye du har lært!
Matvaremerkinger
Har du sett at det av og til er et grønt nøkkelhullsmerke på matvarene, eller en sirkel med fire felter på brødposen? Dette er merker som skal gjøre det enklere å velge de matvarene som er best for kroppen vår. I tillegg finnes det merkeordninger som skal hjelpe oss med å ta de beste valgene for miljøet, finne norske matvarer i butikken og for å styrke arbeideres rettigheter.
Det finnes mange merkeordninger i norske butikker. I den neste oppgaven skal dere bli bedre kjent med flere av dem.
Matvarene som har fått Nøkkelhullsmerket, er de sunneste innenfor en matvaregruppe, det vil si at de inneholder mer fiber og mindre fett, sukker og salt enn de andre matvarene i samme gruppe. Nøkkelhullet skal derfor gjøre det enkelt for deg å velge sunnere alternativer når du eller foreldrene dine er i butikken og handler.
Eksempler på matvarer som er merket med Nøkkelhullet, er lettmelk 0,5 % og skummet melk, fersk og frossen fisk og havregryn. Alle frukter og grønnsaker har også Nøkkelhullet, selv om det ikke alltid synes i butikken. Kanskje kjenner du til andre matvarer med Nøkkelhullsmerket også?
Hvordan synes du matvarer med Nøkkelhullet bør merkes? Det kan du tenke på i den neste oppgaven!
Brødskalaen er en sirkel med fire felter som viser hvor mye grovt mel og hele korn det er i brødet. Hvis bare ett felt er merket, betyr det at det brødet er fint, det vil si at det har lite eller ingenting av grovt mel eller hele korn. Et eksempel på fint brød er loff. Et halvgrovt brød har to merkede felter, da er under halvparten av melet i brødet grovt. Kneippbrød er et eksempel på et halvgrovt brød. Grovt brød har tre merkede felter, og ekstra grovt brød har fire merkede felter, det vil si at over halvparten av melet i brødet er grovt.
Noen brød kan se grove ut selv om de ikke er det. Det kan være fordi de er tilsatt sirup som gir brødet en mørk farge.
Når mye av melet i brødet er grovt, og når det er mye hele korn i brødet, inneholder det mye fiber, vitaminer og mineraler, som er godt for oss. Prøv å se etter brød med tre eller fire felter på Brødskalaen neste gang du er med i butikken!
Klarer du å smake forskjell på fint og grovt brød? Ta blindtesten av brød sammen med resten av klassen!
Nyt Norge er en merkeordning som skal hjelpe forbrukere med å velge norske matvarer. Når en matvarer har Nyt Norge-merket betyr det at den:
Inneholder norske råvarer
Er produsert i Norge
Kommer fra gårdsbruk der det er tatt hensyn til dyr, mennesker og miljø
Det finnes flere tusen matvarer med Nyt Norge-merket i butikkene, for eksempel Prior frokostegg, Tine meierismør, Gilde kokt skinke og Buer lomper. Du kan lese mer om Nyt Norge her: https://norskmat.no/no/nyt-norge.
Fairtrade
Fairtrade er en internasjonal merkeordning som styrker bønder og arbeidere i utviklingsland. Det stilles blant annet krav til at:
Man skal betale nok for råvarene.
Arbeiderne skal jobbe under trygge forhold.
Miljøet skal beskyttes under produksjonen.
Noen matvarer som har merket er for eksempel Friele Fairtrade kaffe, Faitrade bananer og Eldorado kakao til bakst og drikke. Du kan lære mer om Fairtrade-merket og hvordan de arbeider på https://www.fairtrade.no/.
Ø-merket
Ø-merket, som tilhører Debio, er det offisielle norske merket for matvarer som produsert på en økologisk og bærekraftig måte.
Matvarer med Ø-merket tar hensyn til både dyrene og jordkloden. For å få Ø-merket på sine produkter må det godkjennes av Debio, som følger med på at produsentene følger reglene. Noen matvarer som har Ø-merket er HiPP babymat, Tine økologisk Norvegia, Rema 1000 økologiske kikerter og Rørosmjølk. Du kan lese mer om Ø-merket her: https://debio.no/debios-merker/.
MSC
Marine Stewardship Council (MSC) er et miljømerke for fisk og sjømatprodukter.
Produkter med dette merket kommer fra bærekraftig fiske. Bærekraftig fiske vil si blant annet å sørge for at det er godt med fisk igjen i havet og at fiskingen ikke er til skade for miljøet. Noen matvarer som har merket er First Price torskefilet, Fiskemannen reker i lake og Fauna tørrfisk. Du kan lese mer om MSC her: https://www.msc.org/no/standarder-og-sertifisering/msc-fiskeristandarden.
Kan dere huske å ha sett noen av disse merkene på matvarer i butikken eller hjemme?
Ta kvissen om matmerking for å se hvor mye du har lært!
Nå som du kjenner til matvaregruppene og flere merkeordninger, kan du se om du finner dem i butikken!
I denne oppgaven skal dere finne eksempler på matretter med matvarer fra ulike grupper.
Mye av det vi spiser til forskjellige måltider, har matvarer fra flere forskjellige matvaregrupper. For eksempel lapskaus, som inneholder både grønnsaker og kjøtt. Pizza er også en matrett som inneholder matvarer fra flere forskjellige grupper.
Dette gjør dere:
Samarbeid: Dette er en oppgave dere kan gjøre sammen! Her trenger dere ingen digitale verktøy.
1. Nevn alle de sju matvaregruppene og gi eksempler på matvarer i alle gruppene.
2. Finn eksempler på en matrett som inneholder matvarer fra to matvaregrupper.
3. Finn eksempler på en matrett som inneholder matvarer fra tre matvaregrupper.
4. Finn eksempler på en matrett som inneholder matvarer fra fire eller flere matvaregrupper.
Snakk om kostsirkelen
I denne oppgaven skal dere i klassen diskutere kostsirkelen sammen med læreren. Bruk spørsmålene under.
Kostsirkelen viser oss hvilket forhold de forskjellige matvarene bør ha i kostholdet vårt, altså hvor mye vi bør spise av dem.
Svar på spørsmålene under:
Samarbeid: Dette er en oppgave dere gjør sammen. Her trenger dere ikke datamaskin eller nettbrett.
1. Hvorfor er det ulik størrelse på feltene?
2. Hvilke matvarer bør vi spise mest av?
3. Hvilke matvarer bør vi spise minst av?
4. Hvorfor bør man spise matvarer fra alle de forskjellige feltene?
5. Hvordan kan man bruke kostsirkelen når man skal sette sammen måltider?
Bli kjent med merkeordningene
I denne oppgaven skal dere bli bedre kjent med noen av merkeordningene vi har i Norge. Vi har merkeordninger som omhandler mat, miljø, helse og andre området.
Dette gjør dere:
Del inn i fire grupper eller bruk grupper dere allerede har.
1. Skriv ned hvilke merkeordninger dere kjenner til fra før.
2. Skriv ned hvilke merkeordningene dere har sett på butikken eller andre steder, samt hvilke produkter som hadde de forskjellige merkene.
3. Velg dere ut to merkeordninger som dere ikke kjenner til fra før fra Forbrukerrådets oversikt.
4. Les om de to merkeordningene på Forbrukerrådets merkeoversikt.
5. Søk etter mer informasjon om merkeordningene dere har valgt ut via søkemotorer som Google.
6. Lag en presentasjon om de to merkeordningene hvor dere har med informasjon om hva den betyr, hvilke varer som kan få merket og hvem som står bak merket.
7. Hver gruppe presenterer sine merkeordninger for resten av klassen.
Merk mat med Nøkkelhullet
Frukt, grønnsaker og bær er merket med Nøkkelhullet, men man kan ikke alltid se det i butikken.
I denne oppgaven skal du lage forslag til hvordan man kan gjøre det tydelig i butikken at disse matvarene også har Nøkkelhullsmerket.
Kan det for eksempel stå skrevet på en plakat, eller kan det være klistremerker på matvarene?
Dette gjør du:
Bruk blyant og ark, her trenger du ingen datamaskin!
1. Tegn eller skriv hvordan du synes frukt, grønnsaker og bær bør merkes med Nøkkelhullet i butikken
Blindtest av brød
I denne oppgaven skal dere smake dere frem til grovhetsprosenten i brødet.
Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. Det er en god kilde til kostfiber og inneholder dessuten vitaminer og mineraler.
Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Det er vanskelig å vurdere hvor grovt brødet er bare ved å se på det. Noen ganger kan det ha mørk farge og mye korn på toppen uten at det er veldig grovt.
Samarbeid: Dette er en oppgave dere løser sammen. Her trenger dere ikke datamaskin eller nettbrett.
1. Kjøp inn fire forskjellige brødtyper som er merket med brødskalaen. Kjøp ett fra hver del av grovhetsskalaen (ett som har 0–25 % sammalt mel og hele korn, ett med 25–50 %, ett med 50–75 % og ett med 75–100 %).
2. Skjær brødet i terninger, legg terningene på en tallerken og merk det med nummer 1, 2, 3 eller 4. Det er kun læreren som vet hvilket brød som tilhører hvilket nummer.
3. Alle ser, tar på og smaker på brødet, og deretter gjetter dere hvor grovt brødet er.
Finn maten i butikken
Nå har du lært om de forskjellige matvaregruppene og noen merkeordninger for mat. Klarer du å finne dem igjen når du er i butikken?
Matvaregruppene vi har, er:
korn og kornvarer
grønnsaker, frukt og bær
fjørfe, kjøtt og egg
fisk og skalldyr
melk og melkeprodukter
smør, margarin og annet spisefett
nøtter og frø
Bli med en voksen på handletur i matbutikken. Husk å ta med deg noe å notere på, og svar på spørsmålene under.
Dette gjør du:
Ta med deg blyant og ark, her trenger du ikke datamaskin eller nettbrett.
1. Finn det du liker best i hver matvaregruppe
2. Finn noe du aldri har sett før eller smakt på i hver matvaregruppe
3. Finn én eller flere matvarer som ikke er med i en matvaregruppe
4. Finn to matvarer som er merket med Nøkkelhullet
5. Finn to brødsorter med ulikt antall felter på Brødskalaen
6. Finner du andre merkeordninger på matvarer?
Oppsummer matvaregruppene
I denne oppgaven skal dere lage en oppsummering av hva dere har lært om i Matvaregruppene.
Dette gjør dere:
Del inn i fire grupper, eller bruk grupper dere allerede har. Hver gruppe tar hver sin oppgave.
1. Matvaregruppene: Gå til temasiden og les hva som står om matvaregruppene. Ta kvissen om matvaregruppene også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært. Tegn noen eksempler på matvarer fra de ulike matvaregruppene.
2. Kostsirkelen: Gå til temasiden og les hva som står om Kostsirkelen. Gjør sorteringsoppgaven og kvissen om Kostsirkelen også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært, og tegner Kostsirkelen med ulike matvarer i.
3. Brødskalaen: Gå til temasiden og les hva som står om Brødskalaen. Ta kvissen om matvaremerking også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært og tegner Brødskalaen.
4. Nøkkelhullet: Gå til temasiden og les hva som står om Nøkkelhullsmerket. Ta kvissen om matvaremerking også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært. Tegn Nøkkelhullsmerket og minst tre matvarer som kan merkes med Nøkkelhullet.
