Medier i endring
Mediene har alltid vært i endring. Men de siste årene har endringene skjedd raskere og med større effekt enn noen hadde sett for seg.
Skrevet av Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda og Silje Thalberg, journalist og lærer (Tilpasset mellomtrinnet av Jørgen Valle)
Vi har fått en helt ny mediesituasjon i Norge. Endringene som mediene har gått igjennom kan oppsummeres i tre stikkord:
- Teknologi
- Økonomi
- Mediebruk
1. Teknologi
Tidligere var det kostbart og krevende å starte og drive et massemedium. Kanalene ut til publikum ble kontrollert av profesjonelle medarbeiderne i aviser og TV. I dag kan alle og enhver publisere ved hjelp av enkle digitale hjelpemidler. De fleste av oss er ikke lenger bare passive mottakere, men vi er blitt langt mer aktive som mediebrukere. Vi legger ut tekst og bilder selv, vi kommenterer det som andre legger ut, og vi kan selv finne de samme kildene på nett som journalistene bruker og sjekke at mediene gjør en god jobb.
2. Økonomi
Når de tradisjonelle mediene som papriaviser, radio og TV mister publikum, mister de også inntekter. Annonsørene som mediene er så avhengig av, følger etter dit folk er, det vil si på sosiale medier. Da må nyhetsmediene redusere kostnader og antall ansatte, og journalistene må jobbe raskere. Dette får betydning for innholdet. Vi får mindre undersøkende journalistikk og mer fellessaker.
3. Mediebruk
«Internettgenerasjonen» skaffer seg nyheter på andre måter enn tidligere, ikke minst på sosiale medier. Her er det dele-kulturen som råder. Her får vi private oppdateringer fra venner og kjente, samtidig som vi får nyheter fra Norge og verden som noen ønsker å dele med oss. TV-bruken endrer seg også. Istedenfor tradisjonelt såkalt lineært tv (der programmene starter og slutter til faste klokkeslett) er det mange som fortrekker strømmetjenester fra Netflix og andre. Her kan vi se programmene når vi vil. Og uansett hva vi leser, hører på eller ser på: Stadig flere av oss gjør det på nettbrett eller mobiltelefon.
Mens norske mediehus satser digitalt for å nå ungdom, går verdens yngste redaktør, Elise By Olsen, motsatt vei.
Sosiale medier
Facebook, Instagram, Snapchat og andre sosiale medier produserer ikke innhold selv. De baserer seg på at brukerne – altså du og jeg - skal lage innholdet. Dermed blir vi alle både sendere og mottakere. På sosiale medier er det ingen som velger ut «dagens viktigste saker» for oss, men vi mottar det som våre venner og kontakter ønsker å dele.
Fordelen er at vi får vite mye interessant som angår oss og folk vi kjenner, og som vi synes er kult og morsomt. Ulempen er at vi kanskje bare får informasjon fra vår egen lille verden. I så fall kan vi gå glipp av mye viktig. Nyheter fra hjemstedet vårt, nasjonale nyheter og viktige saker fra verden rundt oss kan gå oss hus forbi. Dette kan være en trussel mot demokratiet, som jo er basert på at alle har en viss kunnskap om hva som skjer i samfunnet. Nyhetsmediene har tradisjon for å undersøke hva som skjer i samfunnet, hva som er fakta, og ikke bare gjengi ulike versjoner og påstander.
Personalisering
Det som kommer på Facebook-feeden din er laget spesielt for deg. Ingen andre har en side som er helt lik din. Dette skyldes ikke bare at vennelisten din er unik og ulik alle andres. Det skyldes også at Facebook personaliserer innhold. Det du får opp av nyheter fra nettaviser og av sponsede innlegg fra butikker og andre, er styrt av hva du har lest og klikket på tidligere. Facebook kartlegger dine interesser, og sørger for at du får mer av det du tidligere har vist at du er interessert i. Nyheter og annonser er skreddersydd for akkurat deg.
Nettaviser er i ferd med å ta i bruk den samme teknologien. De legger ut saker som før, men hva som kommer øverst på siden hos leseren er styrt av algoritmer som kjenner til leserens vaner og interesser. Fordelen er at innholdet blir mer aktuelt og relevant for leseren. Men det kan også forsterke den tendensen som vi snakket om ovenfor, at vi bare får vite om saker innenfor vårt eget lille interessefelt, og forblir uvitende om andre viktige saker. Det kan jo hende vi ville interessert oss for andre ting også, hvis vi bare hadde fått vite om dem.
Konkurranse eller samarbeid?
For journalistene er sosiale medier stadig viktigere. For de første er de viktige kilder. Mange nyheter har sin opprinnelse i menneskers uttalelser i sosiale medier. For det andre er sosiale medier blitt en publiseringskanal for avisenes egne nyheter. En headline, et bilde eller en kortversjon av nyheten på Facebook med lenke til egen avis kan hente mange lesere til avisens eget nettsted.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Foto: rvlsoft/Shutterstock.com
Stor interesse for nyheter
Sommeren 2016 presenterte Mediemangfoldsutvalget resultatet av en undersøkelse av nordmenns mediebruk gjort i 2015. Undersøkelsen viser at 1 av 2 nordmenn er nyhetssøkere og har sterk interesse for å følge med på såkalte harde nyheter. Harde nyheter er nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er eldre menn som er mest opptatt av harde nyheter.
Unge minst interessert
1 av 10 har liten interesse for nyheter. Disse unngår ikke alt som er av medier og nyheter, men interessen for å følge med er klart lavere enn i andre grupper. Det er flest som befinner seg i denne gruppen er blant de under 30 år, og særlig blant unge kvinner.
- Dette er interessante funn, som bekrefter at nordmenn er opptatt av nyheter. I et demokratiperspektiv kan det likevel være grunn til bekymring at en gruppe som for en stor del består av unge mennesker, er lite opptatt av harde nyheter, sier Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås i en pressemelding.
Slik ser man at mange nordmenn er opptatt av nyheter. Vi får likevel nyhetene våre i større og større grad gjennom sosiale medier. Nyhetene blir mer tilpasset oss og hva vi har likt å lese om og se på tidligere. Nyhetene blir mer personlige. Dette kan føre til at vi går glipp av annen informasjon som kan være nyttig for å forstå samfunnet vi lever i. Teknologien i media har endret seg, og medienes økonomi er også i endring. Færre leser papiraviser eller har vanlige TV-abonnementer. Derfor må disse mediene finne nye måter å tjene penger på. Dette henger sammen med mediebruken vår. Mediebruken vår er hele tiden i endring. Vi som publikum påvirker hvordan media endres.
Kilder:
Aalen, Ida (2015). Sosiale medier. Oslo: Fagbokforlaget
Gir deg nyheter du er interessert i
Fulltekst
Last ned som tekstdokumentDu kjenner kanskje funksjonen fra Netflix.
Fordi du har sett på én bestemt serie, får du anbefalt en som ligner.
Det er en algoritme som styrer prosessen.
I lokalavisen iTromsø prøver de noe lignende.
Redaktør Stig Jakobsen er blant de første som
tar i bruk ny teknologi som sorterer innholdet.
- Det er fint. Da får du kortet ned nesten to linjer.
- Når du leser avisen via mobilen din,
blir innholdet tilpasset nettopp deg.
Algoritmen sørger for at du får se det du er mest interessert i.
- Sporene du legger igjen i form av hva du har sett på tidligere,
bestemmer i prinsippet hva som blir anbefalt for deg først.
- Noen saker blir altså skjøvet opp til toppen,
mens andre saker havner lenger nede.
Du skal slippe å se saker du ikke bryr deg om.
- Faren min leser ingenting om Justin Bieber, så det blir ikke anbefalt først.
Tenåringsdøtre leser lite finansnyheter,
da skal de slippe å rulle forbi det før de kommer til det de egentlig vil lese.
Du skal få ting mer tilpasset deg selv.
- Ruller du langt nok ned får du også se sakene du ikke er så interessert i.
Skjer det noe helt spesielt går nyheten ut til alle.
Hvis det er full brann i sentrum av byen vil du gjerne vite om det.
Selv om du i utgangspunktet er mest interessert i Justin Bieber.
De sakene kommer opp uansett og kommer til alle.
- Oversikten over datatrafikken gjør at redaktøren
har full oversikt over hvilke saker som er mest populære.
- "Gikk mann av huse for å se Finn Arve uten truse".
Det er den som gikk best i ti-tiden.
Annonseinntektene øker dersom avisen får flere klikk.
Men redaktøren sier han ikke lar seg påvirke av hva som er populært stoff.
Den nye teknologien skal heller ikke få innvirkning på hvilke saker de lager.
- Det påvirker det egentlig ikke i det hele tatt.
Vi lager de samme sakene som før.
Forskjellen er hva som velges ut for hver enkelt person.
Men det er klart vi prøver å få mest mulig trafikk på det vi har laget av stoff.
Vi er avhengig av at det er trafikk, og at det er lokal trafikk.
Det er det annonsørene vil ha.
- I en tid hvor publikum svikter og reklameinntektene daler,
forsøker mediehusene å finne en måte å få det til å snu.
På Universitetet i Bergen følger medieviterne nøye med
på hvilke grep pressen gjør for å lokke til seg publikum.
Nina Kvalheim synes det er kreativt av iTromsø å sortere innholdet for brukerne.
Men hun tror også det kan føre til at folk blir mindre oppdaterte.
- Når du får en bestemt type sak på toppen
er det ikke alltid du bruker masse tid på å rulle ned.
Du vil få informasjon om kun én bestemt ting,
også går du kanskje glipp av noe annet som er viktig.
For det andre tenker jeg at du ikke får
utvidet perspektivet eller horisonten din.
Du får bare vite noe om det du vet fra før,
og kanskje det du uansett ville søkt etter eller oppsøkt på nettet.
- Nina skriver doktoravhandling om de store endringene som skjer i mediebransjen.
Hun tror trenden kan snu, og at flere kan få lyst til å lese
aviser igjen om pressen lykkes med å innføre ny teknologi.
De personlige forsidene til iTromsø
kan også gjøre unge interessert i å lese nyheter.
- Man kan tenke seg at hvis man bare leser f.eks. Justin Bieber når man er ung,
kan det kanskje føre til at man leser finansnyheter
og andre typer nyheter når man blir eldre.
Jeg tenker det kan føre til at man etablerer en vane
for å lese aviser som henger med fra man er ung til man blir gammel.
- Journalistikkens oppgave er å fortelle om hva som pågår i samfunnet.
Men hva skjer egentlig om vi alle kun
oppdaterer oss på temaer vi er interessert i?
- Hvis alle går rundt og vet veldig mye om veldig lite,
har vi ingen felles forutsetninger for å løse samfunnsmessige problemer.
Demokratiet som styreform er avhengige av veldig informerte borgere
som involverer seg aktivt politisk, f.eks. gjennom å stemme ved valg.
Når vi stemmer ved valg må vi vite hvem vi skal stemme på,
hvorfor vi skal stemme på den vi skal stemme på,
og hvem vi ikke stemmer på.
Problemet med personalisering er at man kan få et ensrettet verdensbilde,
og at man ikke er i stand til å ta politiske og demokratiske valg.
- I Tromsø er det veldig fornøyde med den nye teknologien.
Etter at abonnentene fikk personlige forsider,
har de brukt mer tid på å lese avisen.
Redaktøren tror vi bare har sett begynnelsen
på endringene som vil komme i de redigerte mediene.
- Mediebransjen er ikke noe hvilehjem, for her endrer det seg hele tiden.
Jeg er sikker på at vi snakker om helt andre ting om fem år.
Men jeg tror sporet vi er inne på nå bare vil fortsette.