Hva er likestilling?
Likestilling er et tema som mange avistegnere har satt på spissen. Likestilling er en menneskerett. FN sier at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Likevel forskjellsbehandles og undertrykkes kvinner mange steder i verden.
Tekst: Laila Borge
Tegning: Roar Hagen
Noen ganger kan det være lettere å få andre til å tenke seg om ved å sette en sak på spissen. Å sette en sak på spissen kan bety å overdrive eller forenkle en sak for å få fram poenget og prøve å påvirke andre. Avistegninger setter ofte ting på spissen.
Stiftelsen Verdens økonomiske forumhar undersøkt likestillingen i alle verdens land. I undersøkelsen har de sett på kvinner og menns økonomiske muligheter, utdanning, helse og politiske deltakelse. De har kommet fram til at Norge er verdens nest mest likestilte land. Bare Island har høyere likestilling.
Kvinner i Norge har altså flere rettigheter og muligheter enn de fleste kvinner i verden. Mange land har lover og tradisjoner som diskriminerer kvinner. Noen steder er det for eksempel vanskelig eller umulig for kvinner å få jobb. Da blir de avhengige av mannen. Dette fører til fattigdom, både i familier og i land.
Det er fortsatt ikke full likestilling i Norge heller. Det er færre kvinnelige sjefer, kvinner gjør mer husarbeid og menn tjener mer enn kvinner.
Tegning: Odd Klaudiussen
Fikk ikke styre sine egne penger
I Norge fikk kvinner mange nye rettigheter på midten av 1800-tallet. Før dette ble for eksempel kvinner regnet som umyndige, de hadde ikke rett til å styre sine egne penger eller skrive under på avtaler. Det var enten faren eller mannen som styrte pengene for dem. I 1863 fikk ugifte kvinner samme myndighet som menn. I 1888 ble også gifte kvinner myndige.
Norske kvinner fikk stemmerett
Norge var et av de første landene i verden med stemmerett for kvinner. I 1901 fikk de rikeste kvinnene stemme ved kommunevalg. Fra 1913 kunne de fleste kvinner stemme både ved kommunevalg og stortingsvalg. For at kvinnene skulle få stemmerett, måtte Grunnloven endres. I Grunnloven sto det at norske borgere hadde stemmerett, men kvinner var ikke regnet med blant norske borgere.
Fra husmor til yrkeskvinne
Før var det uvanlig at norske kvinner jobbet, i hvert fall etter at de giftet seg. Gifte kvinner skulle være hjemme og gjøre husarbeid og ta seg av barna. Noen yrker var forbudt for gifte kvinner, og fram til 1939 kunne kvinner miste jobben hvis de giftet seg. I 1939 ble det forbudt å bruke ekteskap som grunn til å gi kvinner sparken.
I 1952 holdt psykologen Åse Gruda Skard et foredrag der hun foreslo at menn skulle gjøre mer husarbeid og ta seg av barn, slik at det ble lettere for kvinner å ta utdanning og jobbe. Først på 1970-tallet ble det vanlig at gifte kvinner jobbet. I 1978 fikk Norge en egen likestillingslov som forbyr diskriminering. Den skal blant annet sikre at kvinner og menn stiller likt når de søker på samme jobb.
På norske arbeidsplasser blir det stadig vanligere med kvinnelige sjefer, og nå er fire av ti ledere kvinner. Det er også en kvinne som styrer landet. Erna Solberg har vært statsminister i Norge siden 2013. Det er ganske uvanlig med kvinnelig statsminister. Sri Lanka var det første landet i verden der en kvinne ble valgt til å styre landet, da Sirimavo Ratwatte Dias Bandaranaike, eller Mrs. B,ble statsminister i 1960. Norges første kvinnelige statsminister var Gro Harlem Brundtland i 1981.
Tegning: Roar Hagen
Gutteskole og pikeskole
I noen land går jenter og gutter på forskjellige skoler. På 1800-tallet var dette også vanlig i Norge. Jentene fikk ofte bare lære å sy og lese Bibelen.
I 1849 åpnet Nissens pikeskole i Oslo, der jentene fikk ta mange av de samme fagene som guttene. I 1864 fikk kvinner for første gang mulighet til å ta høyere utdanning på Nissens pikeskole. Da kunne de utdanne seg til å bli lærere. Fra 1882 kunne kvinner også studere på Universitetet i Oslo.
Først i 1971 ble gutter og jenter helt likestilt i grunnskolen. Da skulle gutter og jenter gå i samme klasser og ha samme undervisning.
