VÆRTEGN

Bilde: Moderne værvarsling.

I gamle dager, før den moderne værvarslingen, spådde man været ut fra hendelser i naturen. Man så på hvor fuglene oppholdt seg i lufta, hvor det klarnet opp eller om det var en ring rundt månen. Det oppstod etter hvert mange ordtak eller værtegn som følge av slike observasjoner.

Noen værtegn var relativt riktige, selv om folk ikke visste hvorfor, for eksempel, ”Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær”. Svalene jakter på insekter, og når det blir fuktigere i lufta søker disse nedover mot tørrere luft. Svalene følger etter. Egentlig er det insektene som ”viser værendringen”, men de var så små at folk ikke la merke til dem … Tegnet gjelder ikke over vann, for der flyr det alltid insekter i lav høyde!


Bilde: Flyr svalene lavt, blir det regn, sier et gammelt værtegn.

”Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare”, var heller ikke en dårlig observasjon. Når et stort skysystem passerer oss fra vest mot øst, vil det ofte komme nedbør. Klarner det derimot i vest, ser vi slutten på skyene og nedbøren.


Bilde: Skyene kan fortelle oss om været som kommer.

Du har kanskje sett ”ringen” rundt månen? Den skal varsle snø eller regn. Værtegnet kan forklares med at reflektert sollys fra fullmånen brytes gjennom tynne skylag av iskrystaller. Disse skyene kan utgjøre ytterkanten av et nedbørsområde som nærmer seg.


Bilde: Ring rundt månen varsler snø eller regn.

Værtegn hadde ofte lokale varianter. Et sted sa de: ”Går sola ned i sekk, er den neste dag vekk”. Et annet sted: ”Når sola går ned i sekk, står ho opp i bekk”. Sola ser som kjent ut til å ”gå ned” i vest. Hvis et stort nedbørsområde er på vei mot oss fra vest, blir det naturligvis overskyet neste dag og fare for regn.