NÆRINGSKJEDER


I alle naturområder lever det mange dyrearter. Alle må spise for å overleve. Vi kan lage en oversikt over hvem som spiser hva. Det kalles en næringskjede.


Bilde: Planter er alltid det første leddet i en næringskjede.

Produsenter og forbrukere

Næringskjeden begynner med en plante. Grønne planter lager sin egen mat, og vi kaller dem produsenter. Plantene har klorofyll. I klorofyllet lager de sukker fra vann, karbondioksid og solenergi. Prosessen kalles fotosyntese.

Dyr mangler klorofyll, og kan derfor ikke lage sin egen mat. De må enten spise planter, eller spise dyr som har spist planter. Dyr kalles forbrukere – de forbruker planter eller dyr.


Bilde: Haren er en planteeter, en førsteforbruker.

Førsteforbrukere

For å skille mellom plante- og kjøttetere, kaller vi planteetere for førsteforbrukere. Haren er planteeter, eller førsteforbruker.

Reven lever blant annet av harer. Den er kjøtteter. Et annet ord for kjøtteter er rovdyr. Det brukes mest om store kjøttetere, for eksempel rovpattedyr og rovfugler.


Bilde: Reven er en kjøtteter. Hvis den spiser haren er den en andreforbruker.

Andreforbrukere

Kjøttetere er andreforbrukere. Det vil si at de spiser førsteforbrukere. Alle dyr som spiser planteetere er andreforbrukere.

Det finnes også dyr som spiser kjøttetere. Disse dyrene spiser dyr som spiser dyr. Kongeørnen kan spise rev, og den kan dermed være en tredjeforbruker.


Bilde: Kongeørna befinner seg i toppen av en næringskjede. Den kan spise kjøttetere.

Nå har vi en enkel næringskjede: plante – hare – rev – kongeørn. Eller: produsent – førsteforbruker – andreforbruker – tredjeforbruker.

Rene planteetere er alltid førsteforbrukere, samme hva slags planter de spiser. Men om vi skal kalle et rovdyr for andre- eller tredjeforbruker, kommer an på hva det spiser for øyeblikket. Når kongeørnen spiser rev som har spist hare, er den en tredjeforbruker. Hvis kongeørnen spiser hare, er den en andreforbruker.


Bilde: Brunbjørnen er en alteter. Om sommeren og høsten spiser den mest planter, som f.eks. bær.

Altetere

Noen dyr kan både spise kjøtt og planter. De kalles altetere. Bjørn og rev er eksempler på altetere. Altetere kan være både første-, andre- og tredjeforbrukere. Det kommer an på hva de spiser akkurat da. Kjøttetere og altetere har altså ingen fast plass i næringskjedene.


Nedbrytere

Når planter, planteetere og kjøttetere dør, spiser nedbrytere dem. Nedbryterne er både dyr, som meitemark, sopper og forskjellige mikroorganismer – blant annet bakterier. Dette føre til at næringsstoffene kommer tilbake til jorda, og plantene kan bruke dem på nytt.


Bilde: Jerven er også en åtseleter.

Et dødt dyr som har begynt å råtne kalles åtsel eller kadaver. Dyr som helt eller delvis lever av døde dyr, kalles åtseletere. Noen dyr er bare åtseletere. Gribber og åtselbiller er eksempler. Andre livnærer seg mest av åtsler når det er lite annen mat å finne. Havørn og ravn er eksempler på det.


Næringskjeder blir til næringsnett

En næringskjede er en forenklet fremstilling av hvem som spiser hva. De fleste dyr spiser nemlig mer enn én type mat og har mer enn én type fiender. På den måten hører hvert dyr med i flere næringskjeder. Setter vi mange næringskjeder fra et naturområde sammen på én tegning, får vi et ganske innviklet nettverk. Vi kaller det et næringsnett eller en næringsvev.