STEMMERETT

Stemmerett ved politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta i valg er vi med på å påvirke hvordan landet vårt skal styres. Alle norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, har denne retten. Dette kalles allmenn stemmerett. Kommunestyre- og fylkestingsvalg kalles lokalvalg. Ved slike valg kan også de som ikke er norske statsborgere, men som har bodd sammenhengende i landet i over tre år, stemme.

Bilde: I Norge avholdes det hemmelige valg. Det betyr at ingen trenger å få vite hva du stemmer, hvis du ikke vil fortelle det selv.

I våre dager opplever vi stemmeretten som noe selvfølgelig, men slik har det ikke alltid vært. Allmenn stemmerett er et resultat av at stadig nye grupper har oppnådd denne retten.

Selv om Grunnloven fra 1814 ble regnet som ganske demokratisk sammenlignet med grunnlover fra de fleste andre europeiske land, var det ingen allmenn stemmerett. Helt fram til slutten av 1800-tallet var det bare menn over 25 år som oppfylte visse kriterier, som fikk lov til å stemme. Man måtte enten være embetsmann, ha borgerskap i en by eller eie sin egen jord. Eiendomsløse arbeidere hadde med andre ord ikke stemmerett. Det hadde heller ikke kvinner.

Bilde: Kvinnene fikk stemmerett ved stortingsvalg i 1913. Tre år tidligere fikk de lov til å stemme ved fylkes- og kommunevalg. Bildet viser de første kvinnene som fikk stemme i 1910.

Etter hvert fikk menn som betalte skatt, eller som hadde en viss inntekt, også lov til å stemme. Men det var ikke før i 1898 at fattige og rike menn fikk de samme rettighetene. Da fikk alle menn over 25 år lov til å stemme ved valg. Kvinnene fikk ikke stemmerett før i 1913. Likevel var Norge et av de første landene i verden som gav denne retten til kvinner.

Bilde: New Zealand var det første landet i verden som innførte stemmerett for kvinner. Australia fulgte etter i 1902.

Siden 1913 har flere blitt inkludert i demokratiet i Norge ved at aldersgrensen for stemmerett har blitt senket. I 1920 flyttet man aldersgrensen fra 25 til 23 år. Under andre verdenskrig kjempet mange unge menn for Norge. Mange mente at hvis disse guttene var gamle nok til å krige, så var de også gamle nok til å være med og bestemme. Etter krigen i 1946 ble det derfor bestemt at 21-åringene også skulle få stemmerett. I 1967 ble stemmerettsalderen igjen senket, denne gangen til 20 år. I 1978 ble stemmerettsalderen endret til den vi har i dag.