STEMMERETT

Stemmerett ved politiske valg er kjennetegn på et demokrati. Alle som stemmer er med på å påvirke hvordan landet skal styres.

Bilde: I Norge avholdes det hemmelige valg. Det betyr at ingen trenger å få vite hva du stemmer, hvis du ikke vil fortelle det selv.

I Norge kan norske statsborgere stemme fra det året de fyller 18 år. Dette kalles allmenn stemmerett.

De som ikke er norske statsborgere kan stemme ved fylkeskommunevalg og kommunevalg. Forutsetningen er at de har bodd sammenhengende i landet i tre år.

Bilde: New Zealand var det første landet i verden som innførte stemmerett for kvinner. Australia fulgte etter i 1902.

Fram til slutten av 1800-tallet var det bare menn over 25 år som fikk lov til å stemme i Norge. Man måtte enten være embetsmann, ha borgerskap i en by eller eie sin egen jord. Eiendomsløse arbeidere hadde ikke stemmerett.

1898 fikk fattige og rike menn de samme rettighetene. Da fikk alle menn over 25 år lov til å stemme ved valg.

Kvinnene fikk stemmerett i 1913. Norge var et av de første landene i verden som gav stemmerett til kvinner.

Bilde: Kvinnene fikk stemmerett ved stortingsvalg i 1913. Tre år tidligere fikk de lov til å stemme ved fylkes- og kommunevalg. Bildet viser de første kvinnene som fikk stemme i 1910.

I 1920 ble stemmeretten senket til 23 år. I 1946 ble det bestemt at 21-åringene også skulle få stemmerett. I 1967 ble stemmerettsalderen senket igjen. Denne gangen til 20 år. I 1978 ble stemmerettsalderen endret til 18 år.