MAKTFORDELINGSPRINSIPPET

I Norge har vi en tredeling av makten. Vi har tre statsmakter. Tanken om å fordele makten ble lansert av den franske filosofen Montesquieu på 1700-tallet.

Han tenkte at hvis makten i et samfunn var fordelt på flere, ville det ikke bli så lett for én gruppe å misbruke makten sin. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. Det spilte en viktig rolle ved utformingen av den norske Grunnloven i 1814.

Grunnloven delte makten mellom disse tre:

• Den lovgivende makten – Stortinget

• Den utøvende makten – Kongen gjennom regjeringen

• Den dømmende makten – domstolene med Høyesterett i spissen

Norge har siden 1884 hatt et parlamentarisk system. Det betyr at regjeringen må ha støtte av et flertall i Stortinget. Hvis den ikke har det, må den gå av.

Kongen har i dag ingen utøvende makt. Han er fortsatt Norges statsoverhode. Han er den øverste formelle lederen for regjeringen.

Hver fredag klokka 11 er det et møte som kalles Kongen i statsråd. Her legger statsministeren og medlemmene av regjeringen fram viktige saker for Kongen.

Lover som vedtas av Stortinget må være undertegnet både av statsministeren og Kongen.

Bilde: Slottet i Oslo ble første gang tatt i bruk i 1849. Det ble opprinnelig bygget som kongebolig for den svensk-norske kongen Carl Johan. Carl Johan døde i 1844, dermed fikk han aldri gleden av å bo i sitt norske hjem. Carl Johan er likevel hedret med egen statue på slottsplassen. Oslos hovedgate Karl Johan er også oppkalt etter ham.