Rosh ha-shana og yom kippur

Rosh ha-shana er feiringen av jødisk nyttår. Denne feiringen foregår i månedsskiftet september-oktober. Feiringen varer i to dager. Etter denne feiringen er det ti dager med botstid. I botstiden skal jødene tenke over sine synder. Etter disse ti dagene er det tid for botsdagen yom kippur.

Når jøder feirer rosh ha-shana, har de fri fra arbeid. De to dagene som høytiden varer, er det flere gudstjenester i synagogen. Det spises søt mat, slik som honning og frukt. Det ønskes et gledelig nytt år. Ifølge tradisjonen er det denne dagen da skjebnen for jøder for det kommende året blir bestemt, men de kommende dagene er det fortsatt mulig å endre dette.

Jøder ber og gjør seg klar til nyttårsfeiring.

De ti påfølgende dagene etter rosh ha-shana kalles for botstid. Disse ti dagene er det mulig å endre sin skjebne som ble bestemt av Gud under rosh ha-shana. Disse dagene kan man angre sine synder og be Gud om tilgivelsene for syndene sine. En synd er en feil eller et dårlig valg man har gjort mot Gud. Man kan også ha gjort feil mot andre mennesker, og det er vanlig å oppsøke hverandre og be om tilgivelse i løpet av denne botstiden. Når botstiden er over, kommer dommens dag.

På dommens dag, yom kippur, og perioden frem mot denne dagen bruker jøder tiden til bønn og tilgivelse.

Dommens dag kalles for yom kippur. Yom kippur innledes med gudstjeneste i synagogen. I fellesskap søkes det om tilgivelse fra Gud. I løpet av dagen yom kippur er det til sammen fem gudstjenester i synagogen. Synagogen er dekket med hvite kleder som et symbol på renhet og tilgivelse. Yom kippur er en dag det fastes. Det vil si at man ikke spiser eller drikker. Kvelden avsluttes med et måltid sammen med familien der denne fasten brytes.