Danseformer fra 1900-tallet
Fra ca. 1900 oppstår de fleste danseformer i USA. Amerika blir en smeltedigel og opprinnelse for mange danser, som spredte seg til selskapslivet i den vestlige verden.
Eksempler er:
- Twostep, som er en slags vals i 2/4-takt til rask, marsjlignende musikk. Twostep finnes fortsatt i den finske formen humpaa.
- Onestep er en dans til synkopert 2/4-takt med enkle grunntrinn. Man går i takt i en firkant. Kvinnen og mannen bytter på å gå baklengs og forover. Parret snur en halv omdreining i hvert hjørne.
Dansene som oppstår følger ofte musikken og det utvikles mange ulike stiler og former. De ulike dansene blir brukt både sosialt, i konkurranser og på scenen.
Marsjmusikken blir løst opp med synkoper, og både ragtime og jazz-musikk sprer seg til resten av verden.
Etter Irvin Berlins ”Alexander Ragtime Band” (1911) forsvant den gamle franskinspirerte dansekulturen, som hadde vært toneangivende helt opp til slutten av 1800-tallet. En individuell ”gjør-som-du-selv-vil-stil” ble opphav til nye danser som foxtrot, turkeytrot, slowfox, castle-walk eller shimmy og charleston.
I de danseformene der parene holder hender er det som regel mannen som fører. Det er derfor viktig å ha et motskyv mot hverandre og å være fokusert på hvor partneren skal føres. Uten motskyv blir det lite dynamikk i dansen og dermed vanskelig å utføre triks.
Se videoklippet med eksempler på hvordan afroamerikansk musikk og dans har påvirket utviklingen i Norge de siste 50 årene.
