Generell Anatomi

Anatomi er læren om oppbyggingen av menneskers, dyrs og andre organismers kropp og struktur. I denne delen vil det være en generell innføring i anatomi for alle på MDD-linjen.

Kroppen vår består av et skjelett (knokler/ben), muskler, sener, indre og ytre organer, blodsystem, nervesystem, lymfesystem, hud og hår. I denne delen vil det fokuseres på en generell innføring i samspillet mellom menneskets skjelett og muskler.

Det er et komplisert samspill mellom alle de ulike komponentene som gjør at kroppen vår kan fungere. Du kan legge til rette for at kroppen fungerer best mulig ved å ha et bevisst forhold til søvnbehov, kosthold, øving og trening.

Gjennom evolusjonen har menneskekroppen utviklet seg til å gå på to ben og ha en oppreist posisjon med en strak rygg.

Dagens samfunn med PC, nettbrett og mobiltelefoner gir oss kanskje en utvikling som vist på bildet under. Tendensene i samfunnet viser at flere har problemer med nakken og øvre del av rygg, ofte relatert til nettopp mye bruk av nettbrett og mobiltelefon.

God holdning gir mindre belasting på skjelettet. Riktig muskelbruk fører til økonomisering av krefter og støtter skjelettet slik at kroppen kan utføre bevegelser på en mer hensiktsmessig måte, uansett hvilken kunstart du utøver.

Innenfor anatomien er det noe som kalles den anatomiske utgangsstillingen/grunnstilling. Dette er når du står rett opp og ned med ansikt, hender og føtter vendt fremover. Det er en god og stabil utgangsposisjon for arbeidsstilling, for her balanseres skjelettet uten å bruke unødvendige krefter på å stå oppreist. Dette kan sammenlignes med legoklosser som er satt oppå hverandre. Hvordan vi henger sammen kan ses på som kroppens arkitektur, altså som et byggverk der føttenes plassering i forhold til knær som forholder seg til hofter, rygg, osv., har stor betydning for sunn og god kroppsholdning. Kroppen vår skal kunne bære sin egen vekt, og eventuelt ekstra vekt som sekk, bag og lignende uten å bli skadet.

Hva skaper stabilitet?

- Passform, kongruitet

- Leddleppe (menisker) av fiberbrusk

- Leddbånd

- Korsbånd

- Leddkapsel

- Muskler

Skjelettes funksjon

- Støtte

- Beskytte

- Bevegelse

- Minerallager

- Nye blodceller

For at skjelettet skal kunne være oppreist, er vi avhengig av muskler. Disse går over i sener som fester seg over leddet. Dermed kan en bevegelse utføres. Bevegelsene kan være viljestyrte der nervesignaler sendes fra hjernen og ut i muskulaturen, eller de kan være reflekser som for eksempel hvis du stikker deg på en nål. Her vil vi konsentrere oss om de viljestyrte bevegelsene.

Hvis musklene er for svake, for stramme, anspente eller trent feil i forhold til bevegelsene du skal utføre, vil muskulaturen trekke skjelettet i feilstilling og jobbe mot deg istedenfor med og for deg. Ved uheldig muskelarbeid og slitasje, kan betennelse og kramper oppstå. Du kan også få låsinger i for eksempel ryggen eller slarke leddbånd, noe som gjør leddet ustabilt og svakt. Leddbånd og korsbånd (spesielt i kneet) kan ryke, og dette tar tid å restituere fra.

Muskulatur trenger bevegelse, trening og tøying for å bli stimulert til riktig arbeid. Musklene går over ett, to eller flere ledd. Når vi beveger oss er det et samspill som gjør at vi kan utføre komplekse bevegelser, som en dominorekke eller en gammeldags sprellemann med tråd. 

Her ser du et tverrsnitt av en muskel.

• En sene går fra muskel til ben.
• Et leddbånd går fra ben til ben.

Vi har ulike typer ledd i kroppen. Disse har ulik funksjon og gir forskjellige muligheter for bevegelse alt etter hvilket leddutslag de gir. For eksempel er hofte og skulder et kuleledd som kan utføre bevegelser fremover og bakover, utoverføring og innoverføring. I tillegg kan det rotere, i motsetning til kneet som er et modifisert hengselledd. Kneet gjør primært bøy og strekk (fleksjon og ekstensjon), men kan dreie noe. 

Leddene har ulik utforming, og siden det er individuelle forskjeller, vil bevegelsesmulighetene varierer fra person til person. For eksempel vil hofteskålens dybde ha betydning for hvor mye bevegelsesfrihet hofteleddet har. 

Vi har 260 muskler, der noen er hovedmuskler mens andre er hjelpemuskler eller har motsatt virkning i forhold til bevegelsen som utføres. Kroppen er skapt for et liv i bevegelse. Derfor er det viktig å trene variert for å skape en kropp i god balanse. En balansert kropp vil kunne trene, øve og utøve/prestere bedre, være mer rustet mot slitasje, unngå skader og fungere bedre i en ellers stressende hverdag som skoleelev og kunstner.

Musklenes funksjon

1) Skape og kontrollere bevegelse

2) Opprettholde holdning/posisjon

3) Stabilisere ledd

4) Skape varme

Musklene utvikler kraft når de jobber

1) Isometrisk arbeid: muskelen holdes statisk (i samme posisjon)

2) Konsentrisk arbeid: muskelen forkortes 

3) Eksentrisk arbeid: muskelen forlenges

Musklene er som nevnt en forbindelse mellom leddene slik at kroppen skal kunne bevege seg. Vi har muskler som er rette, går på skrå, på tvers og rundt. Disse ligger i ulike lag. Noen ligger dypt inn mot skjelettet mens andre ligger nærme huden og synes godt når de strammes. Musklene må bli stimulert for å øke sin styrke, lengde og utholdenhet. Vi er alle litt forskjellig skrudd sammen, og derfor er det viktig å tilpasse treningen individuelt. Noen har for eksempel dyp eller grunn hofteskål, sterk lårmuskulatur, lange leggmuskler, stiv nakke, ulikt styrkeforhold mellom mage og rygg osv. Det er også viktig å være bevisst på å stå riktig og å bære riktig, for eksempel med lik belasting, så du ikke belaster skjelettet feil. Hvis musklene må jobbe for å kompensere for vekt i ubalanse, bruker den unødvendig mye kraft og det vil utvikles skjevhet i kroppen.