Se for deg at du plutselig føler deg dårlig.

Du skjønner at noe er alvorlig galt,

men du klarer ikke å finne mobilen for å ringe 113.

I tillegg er den eneste som kan hjelp deg ditt åtte år gamle barn,

som naturlig nok ikke helt forstår det som skjer.

Dette skjedde med deg Mone, velkommen.

Velkommen også til din sønn og redningsmann, Johan.

Og til deg luftambulanselege Mads Gilbert.

Mone, hva skjedde den dagen i 2017?

- Jeg hadde følt meg dårlig tidligere på dagen,

så jeg tenkte at vi får ta en kjapp tur på legevakten.

Men de fant ingenting, så ble jeg sendt hjem igjen.

Også ...

plutselig kjente jeg at: "Oi, nå skjer det noe. Det er noe som ikke stemmer".

Og da måtte jeg sette meg ned, for jeg klarte ikke å stå lenger.

- Og da hadde du i en alder av 29 år fått hjerneslag.

- Ja. - Forstod du at "dette er alvorlig"?

- Ja, jeg skjønte at det var alvorlig.

Men akkurat hvor alvorlig ... Jeg skjente igjen symptomer.

Men jeg tenkte at: "Nei, det kan ikke være det. Jeg er bare 29".

- Den eneste som var hjemme med mamma var deg Johan.

Hvordan var dette for deg?

- Det var veldig skummelt.

- Hva var det du ble mest redd for?

- Jeg var mest redd for at mamma kom til å dø.

- Ja.

- Og i det som skjer, Mone, er sønnen din der og du er selvfølgelig veldig dårlig,

men hadde du et forhold til at det var han alene som var der?

- Ja, jeg var veldig klar på det. Jeg synes det var helt forferdelig at

det var han som måtte trå til,

at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe ham.

Det er jo sånn det skal være.

- Du trengte umiddelbar hjelp og fikk rett og slett ikke tak i mobilen.

Hva gjorde du da?

- Den hadde jeg lagt igjen på badet, så jeg måtte be Johan om å hente den.

Ellers hadde jeg ikke kommet meg noen steder.

- Og det klarer du Johan. Åtte år gammel, du er kjempe redd

for mamma er veldig syk, men du går og henter mobilen.

Så klarer dere å sammen ringe til 113.

Der er det en telefonsamtale som er veldig sterk,

vi har et lite klipp av den, bare hør her.

- Johan, du sier selv at du var kjempe redd.

Du er redd for at mamma skal dø, men du klarer å være så rolig.

Hvordan klarte du det?

- Jeg vet egentlig ikke helt. - Nei.

Hvordan var det å snakke med han når du ringte til 113?

- Han var veldig hyggelig.

- Ja, det hører vi også.

Og du får da beskjed om å lage bollekinn av din sønn.

Mads, hvorfor er det viktig?

- Fordi når man har mistanke om hjerneslag

blir det gjerne en lammelse. Og det er lett å oppdage den lammelsen

hvis du prøver å ...

smile og vise tennene,

knipe inn øynene eller lage bollekinn.

Og det var akkurat det Johan gjorde, fikk mamma til å lage bollekinn.

Også klarte hun ikke å gjøre det på den ene siden, og da mistenker vi

med engang en halvsidig lammelse.

Da er det full alarm og prøve å komme til så fort som mulig,

for å få satt på blodstrømmen igjen til hjernen gjennom å gi

medisiner eller gå inn i blodåren.

Da er tiden ekstremt viktig.

Og da var det Johan som sørget for at ...

alle disse tiltakene kunne settes i gang,

fordi han klarte å ringe og gjøre alle de riktige tingene.

Selv om du var åtte år, Johan, og kjempe redd,

blir han i situasjonen. Det er et viktig budskap til oss alle:

Du blir redd, men ikke mist hodet.

Bruk mobilen din, ring 113.

Følg de gode rådene som sykepleieren eller ambulansekoordinatoren gir deg.

- Hva konkret var det Johan gjorde som var så riktig?

- For det første ringte han 113 så fort som mulig.

For det andre var han i situasjonen. Han fortalte meg i går at han

hadde egentlig lyst til å bare stikke av, fordi han syntes det var så skummelt.

Han var så redd for at mamma skulle dø, men han tok frem motet sitt, ble i situasjonen,

fulgte med på hva sykepleieren sa i mobilen.

Også gikk det veldig bra.

- Å ringe tidlig, så fort som mulig, og hvis du er i tvil om du skal ringe,

da er du ikke i tvil, du ringer uansett!

Bedre å ringe ti ganger for mye enn én gang for lite.

Følg de rådene og beskjedene du får,

og ikke mist motet.

Da kan alle bli en livredder.

Alle kan redde liv, sånn som Johan gjorde i dette tilfellet.

- Det er det du har gjort, Johan, du reddet livet til mamma.

Mamma Mone, hva syns du om innsatsen til sønnen din?

- Jeg synes det er helt fantastisk.

Jeg er super imponert og veldig stolt over at han klarte å trå til som han gjorde.

- Johan, etterhvert kommer bestemor til. Mamma får god hjelp og sitter her og

er frisk og rask i dag. Er du redd noe sånt skal skje igjen?

- Egentlig ikke. - Hvorfor ikke det?

- Fordi jeg allerede har opplevd det en gang før,

og da vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre.

- Hva vil du si til andre barn som kanskje havner i samme situasjon som deg,

og som deg blir kjempe redd?

- Ring 113 og prøv å være rolig.

- Mads, det er gode råd.

- Det er veldig gode råd. Ring 113, prøv å være rolig

og hør godt etter hva de sier.

I Norge har vi, døgnet rundt, flinke AMK-operatører

som enten er sykepleiere eller ambulansepersonell med mye erfaring,

og de gir deg råd. De sender ut ambulansen,

og mens ambulansen er på vei klarer de å gjøre innringeren til en god livredder.

Vi har mye data og erfaring på at barn også kan redde liv.

Barn kan også gi hjerte- og lungeredning.

Barn er kjempe dyktige livreddere når det trengs.

- Ja, for du har over 40 års erfaring,

og har flere historier som den vi hører om Johan.

Hvordan er barn i sånne situasjoner?

- Naturlig er de veldig redde for at de dem er glad i skal dø.

Det er vi alltid og det var Johan også, først og fremst redd for at mamma skal dø.

Situasjonen er kjempe skummel, men med litt voksen veiledning og litt beroligelse,

vokser de opp til å bli veldig tydelige livreddere og de tar ansvar.

Det har vi mange eksempler på:

Både at barn kan ringe og følge beskjeder,

og at barn kan gjøre livreddende førstehjelp, som hjerte- og lungeredning.

- Å ringe 113 er det første og viktigste skrittet man gjør,

men så pågår det en kampanje nå om å gi barn enda mer kunnskap om livredning.

Jeg vet at den relaterer litt til t-skjorten du har på deg.

- Ja, "plan blå ok?". Nå er det en stor nasjonal kampanje

som helseministeren startet for to år siden,

en stor nasjonal dugnad: "Redd liv"-kampanjen.

Og nå skal det startes systematisk opplæring

i livreddende førstehjelp, i skolen i Norge.

Og plan blå er veldig enkle huskeregler:

Sjekk bevissthet, rop og rist: "Hei, er du våken?".

L, for luftvei, åpne luftveien: hode bøy og hakeløft.

Og Å for å sjekke ånderette: hør i inntil ti sekunder om du puster normalt.

Hvis du ikke er våken, og ikke puster normalt,

starter du hjerte- og lungeredning med 30 trykk på brystet

og to munn-til-munn innblåsinger.

Det kan Johan gjøre.

- Ja, Johan, du er selvfølgelig dreven i alt dette.

Vi er så imponerte over deg og glade for at du gjorde akkurat det du gjorde.

Tusen takk for at dere kom til oss.

Nå skal det handle om livredning og denne kampanjen Mads prate litt om.

Vi skal få se enda nærmere hvordan dette fungerer i praksis.

Vi skal til Døli skole på Jessheim, og der er du kollega Sonja Ystaas.

- Det er jeg, for i dette rommet holder

elleve- og tolv-åringene på å lære førstehjelp.

Det har de gjort i ett år som en del av et pilotprosjekt,

for målet er at alle på grunnskolen skal lære seg dette.

Da må vi sette oss ned her med Mie.

Hva holder du på med her nå? - Plan blå.

- Kan du vise meg hva du gjør da, og forklare meg mens du holder på?

- Da sjekker vi først bevisstheten.

Vi klapper litt forsiktig på kinnene og rister litt i skuldrene.

Heida, er du våken? Hvis du kan navnet

kan du prøve å få kontakt med den personen.

- Når skal du legge i stabilt sideleie?

- Det er etter at du har sjekket om personen puster.

Da må du sjekke med C-grepet, sånn. Peke- og langfinger tar du under haken.

Tommelen tar du opp på haken og dytter litt bak sånn at de kan puste.

Også legger du kinnet inntil her, og kjenner du om de puster.

Se ut på magen om den beveger seg.

Og hvis den gjør det, skal du legge i sideleie.

- Da får du legge i stabilt sideleie, også skal jeg snakke med en

som brenner for dette prosjektet, og som i mange år har jobbet med at barn

skal lære seg førstehjelp på grunnskolen.

Det er en grunn til at klassen gjør dette i dag.

Fortell om prosjektet ditt.

- Å lære bort førstehjelp er like viktig som å lære matematikk, norsk og engelsk.

Hvis alle i samfunnet kan hjelpe hverandre når vi trenger hjelp,

får vi et stort korps av livreddere.

Barna våre er de aller viktigste.

Derfor har vi jobbet med å få dette inn i skoleverket,

slik at vi hvert eneste år kan lære litt førstehjelp.

Så repeterer vi det hyppig slik at vi blir trygge og gode.

Trygge og gode barn og voksne trenger vi.

- Kjempe bra, tusen takk Steinar.

Da skal jeg bevege meg over til noen som er i full gang med hjerte- og lungeredning.

- Elena, nå må du forklare: hva gjør dere her?

- Nå tar vi 30 trykk på brystet,

også blåser vi to ganger inn i munnen.

Sånn holdet vi på.

- Kan dere vise meg hvordan man gjør det? Og hvor mange ganger trykker man?

- 30.

- Vil dere gjøre det? - Ja.

- Mens hun gjør det – Trond, fortell:

hva viser de av reaksjon etter å ha vært på dette kurset?

- De har blitt mye tryggere, og synes dette er gøy.

Vi bruker mye tid i korte økter på at de skal trene som de gjør nå.

Dette kan man gjøre i korte pauser, man trenger ikke lange økter.

Dette er om å gjøre å drille og å gjøre dem så trygge som mulig.

De synes det er kjempe gøy.

- Takk Trond. Vi beveger oss videre,

for det er ikke bare det man skal praktisk gjøre, men man kan bruke iPad.

Gjørund, her sitter du med noe spennende.

Dere har lært det siste året, og hva synes du om alt dere har lært så langt?

- Det er spennende å lære om førstehjelp.

Fordi om det kommer en bilulykke, som i spillet, kan man faktisk redde liv.

- Det er kjempe viktig. Du kan fortsette å spille litt her,

så kan noen forklare litt ...

Man gjør plan blå, hjerte- og lungeredning, men også et dataspill.

Dette er for at barna skal lære seg hva de skal gjøre.

Er ikke det sant, Marit?

- Jo, dette spillet har til hensikt å gi elevene kunnskap

om hva de skal gjøre hvis de kommer i en trafikkulykke.

Ut fra spillet skal de både få faglige spørsmål og sette i gang tiltak.

- Og det er ikke helsepersonell som gjør dette, det er lærere.

Funker det? - Ja.

Tradisjonelt sett har helsepersonell gitt undervisning i førstehjelp,

nå er det lærerne som skal gjøre det.

Vi vet at de klarer det, og vi vet at lærere både har pedagogiske kunnskaper,

de kjenner elevene sine og er vel så gode som helsepersonell.

Det viser forskning.

♪ [TV 2 Skole-vignett] ♪