LÆRINGSMÅL
Målet for opplæringen er at elevene skal kunne
- gjenkjenne når en person er bevisstløs/livløs, ikke puster eller puster unormalt
- utføre brystkompresjoner og innblåsinger
FAKTA OM HJERTESTANS
En bevisstløs person som slutter å puste, eller puster unormalt, er livløs. Unormal pust kan være gisp, snork, ujevnt, sakte eller overflatisk pust. En livløs person er ikke død, men vil komme til å dø i løpet av minutter om man ikke straks tar over pusting og blodpumpefunksjonen. Hvert sekund teller når man finner en livløs person. Å starte hjerte- og lungeredning er å ta over personens viktigste funksjoner gjennom munn-til-munn innblåsinger og brystkompresjoner. Hjerte- og lungeredning skal sørge for at hjernen og hjertet får oksygen.
Læringsstier med temaet livreddende førstehjelp og forslag til prosjektoppgave finner du her
Livløshet
Livløshet er en tilstand der personen ikke reagerer på at noen rister eller klyper en i skuldrene eller ansiktet. Personen puster ikke, eller puster unormalt i form av gisp, snorkelyder, ujevn, sakte eller overflatisk pust. Hjertet har sluttet å slå.
Årsaker til livløshet kan være: kvelning, drukning, hjertestans på grunn av hjerteinfarkt, en stor blødning med flere. Uansett hva som har skjedd må man være rask med å sette i gang hjerte- og lungeredning.
Hjerte- og lungeredning gjennomføres ved å trykke 30 ganger rett ned på brystkassen til personen ca. 5-6 cm, og blåse luft i lungene 2 ganger, ved å holde over nesen og blåse inn i munnen på personen. Dette gjentas til ambulansepersonell eller helsepersonell kommer.
Se filmene over for å se hvordan man utfører hjerte- og lungeredning.
Det er viktig å øve på hjerte- og lungeredning (HLR)
Hvis skolen har livredningsdukker (Anne dukker) tilgjengelig er det viktig at man øver på HLR jevnlig. Det kan bidra til at du er mer trygg på hva du må gjøre dersom du en gang må hjelpe noen som er livløs. Hvis skolen har mini-Anne dukker kan dere legge dukkene på gulvet og sette på låten "staying alive" og se om dere klarer å komprimere gjennom hele sangen.
HLR er slitsomt og du må rope etter hjelp eller be andre som er der om å bytte på (mellom brystkompresjoner og munn-til-munn) med deg.
Hvordan fungerer hjertet?
Det er hjertet som er motoren i sirkulasjonssystemet. Hjertet er en hul muskel på størrelse med knyttneven din, og ligger litt til venstre for midten av brystkassen. Hver gang hjertet trekker seg sammen, pumper det blod ut til kroppen. Du kan kjenne sammentrekningene som pulsslag. I gjennomsnitt trekker hjertet seg sammen 70 ganger i minuttet (hos en voksen person). Vi sier da at pulsen er 70.
Lungekretsløpet - det lille kretsløpet
Hjertet er delt inn i fire kamre, to på høyre side og to på venstre side. Etter at blodet har vært rundt i kroppen din og levert fra seg oksygen og næringsstoffer, kommer blodet tilbake til den høyre delen av hjertet via blodårer som kalles vener. Her pumpes blodet videre til lungene. I lungene skilles karbondioksid ut og blodet får nytt påfyll av oksygen.
Fra lungene suser blodet tilbake til den venstre delen av hjertet. Runden fra hjertet til lungene og tilbake igjen, kalles for lungekretsløpet – eller det lille kretsløpet.
Systemkretsløpet - det store kretsløpet
Fra venstre del av hjertet pumpes blodet med stor kraft ut til kroppen gjennom blodårer som kalles arterier. Runden fra hjertet og ut til kroppen og tilbake igjen, kalles systemkretsløpet – eller det store kretsløpet.
Hjerte- og lungeredning
forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen
Uteaktivitetar og naturferdsel
Kroppsøving 8.-10. årstrinn
vurdere risiko og tryggleik ved ulike uteaktivitetar, forstå og gjennomføre sporlaus og trygg ferdsel
Uteaktivitetar og naturferdsel
Kroppsøving 8.-10. årstrinn
forstå og gjennomføre livreddande førstehjelp
Kroppsøving 8.-10. årstrinn
vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn
Uteaktivitetar og naturferdsel
Kroppsøving 5.-7. årstrinn
sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Kropp og helse
Naturfag 8.-10. årstrinn
gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
Kropp og helse
Naturfag 5.-7. årstrinn