Lær om hva som påvirker hva du kjøper og spiser

I dette tema jobber du med følgende kompetansemål:

• Bruke digitale ressurser til å sammenligne og drøfte produktinformasjon og reklame i ulike medium.

Hittil har du lært om hva maten inneholder og hvordan den virker i kroppen. I dette temaet lærer du mer om hva som påvirker hvilken mat du kjøper og spiser, og hvordan du kan bli en mer bevisst forbruker.

Å gjøre bevisste valg betyr at du tenker på hva som er godt for kroppen, at du kan skille mellom reklame og produktinformasjon, at du tenker på at maten du spiser skal dyrkes eller lages på en måte som ikke skader naturen, og at de som lager maten vi spiser har gode og rettferdige vilkår.

Vi er omgitt av informasjon om mat og påvirkning av hva vi skal spise, noe av det ser vi og annet ser vi ikke. Mange ganger kan det være vanskelig å skille mellom den informasjonen som er laget for å selge et produkt og den som er laget for å informere den som kjøper.

Vi kan skille mellom produktinformasjon og reklame på denne måten: produktinformasjon beskriver produktets egenskaper, altså hva som er spesielt ved et produkt. For eksempel hvilke ingredienser en matvare inneholder. Reklamen derimot, gir produktet en ekstra verdi, det vil si at det forteller hvordan akkurat dette produktet skiller seg fra de andre produktene, selv om de er ganske like. For eksempel ved å si at en type yoghurt er «perfekt til frokost og matlaging».

Produktinformasjon

Informasjonen på matvarene, kalt produktinformasjon, skal være lett for forbrukerne å forstå. Det skal stå hvor mye av de ulike næringsstoffene matvaren inneholder. Det skal stå hvilke ingredienser matvaren er laget av. Det skal stå hva matvaren veier. Det skal stå hvordan den skal oppbevares. Noen ganger står det også hvordan matvaren bør tilberedes. I tillegg skal det stå navn og adresse til de som har produsert den.

Noen må lese produktinformasjonen fordi de har en matallergi. Andre leser den fordi de ønsker å spise mer eller mindre av noe, eller bare fordi de er nysgjerrige.

Når vi snakker om en forbruker, mener vi en person som kjøper en vare eller tjeneste som han eller hun tenker å bruke selv. Når du kjøper mat eller klær, er du en forbruker som kjøper varer. Når du klipper håret ditt hos en frisør, er du en forbruker som kjøper tjenester.

Det er flere faktorer som påvirker hva du kjøper og spiser, og i dette temaet skal du bli litt bedre kjent med noen av disse. Som forbruker bør du vite litt om hva som påvirker deg til å velge akkurat den maten, den buksa eller den frisøren.

Er du allerede en bevisst forbruker? Her kan du teste deg før du leser mer!

Næringsinnhold

På alle ferdigpakkede matvarer skal det være en oversikt over næringsinnholdet. Husker du at du lærte om næringsstoffene i «Kroppens puslespill»? All maten i butikken består av disse næringsstoffene. Hvis du vil friske opp hukommelsen om næringsstoffene, kan du gjøre det her: Kroppens puslespill

Næringsinnholdet gir oss informasjon om hvor mye en matvare inneholder av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt. I tillegg kan produsentene velge om de vil ha med informasjon om andre stoffer som kostfiber, vitaminer og mineraler.

Næringsinnholdet skal settes opp på en bestemt måte, slik at det blir lettere for oss å sammenlikne forskjellige produkter og vurdere hvilke vi vil kjøpe og spise. Det virker kanskje tungvint å skulle lese på alle matvarene man skal kjøpe, men det kan være nyttig å ta en titt for å lære mer om hvilke næringsstoffer de inneholder. Det kan være et skritt på veien for å gjøre deg til en mer bevisst forbruker.

Næringsinnholdet skal alltid stå per 100 gram, men noen ganger kan det være greit å vite næringsinnholdet i andre mengder også. Det skal du lære å regne ut her:

Du har lært hvorfor det står næringsinnholdet på matvarer, og nå skal du lære mer om hvordan du kan forstå det som står der.

Ingrediensliste

På alle pakkede matvarer finner man også ingredienslisten. Der står det hvilke råvarer og ingredienser matvaren er laget av. Ingrediensene skal sorteres etter mengde, det vil si at det som det er mest av, skal stå først. I tillegg skal allergener, altså stoffer i maten man kan være allergisk mot, stå uthevet for eksempel i fet skrift. Da blir det lettere for den som er allergisk å se om maten inneholder allergener som for eksempel nøtter.

Ingredienslisten kan inneholde mange ulike ingredienser, og gjerne med rare og ukjente navn. Så lenge du ikke har en allergi eller intoleranse, trenger du kanskje ikke å lese ingredienslisten så nøye. Men det kan være greit å kjenne til den likevel, akkurat som næringsinnholdet.

I den neste oppgaven skal du øve deg på å lese og forstå ingredienslisten.

Merkeordninger

Synes du det virker som mye jobb å lese næringsinnholdet og ingredienslisten til alt du skal spise? Heldigvis trenger du ikke å gjøre det. Det finnes flere merkeordninger som er basert på innholdet i matvarer, og som kan være nyttige å bruke i stedet for å lese på emballasjen.

Husker du for eksempel Nøkkelhullet, som du lærte om i «Matvaregruppene»? Nøkkelhullet skal gjøre det enkelt for oss å velge sunnere matvarer. Hvis du trenger å friske opp hukommelsen litt, kan du lese mer og gjøre oppgaver om Nøkkelhullet og andre merkeordninger her. 

Det er en stor forskjell på Nøkkelhullet og produktinformasjon som næringsinnhold og ingredienslisten. Du vet jo nå at alle produsenter må skrive hva matvaren har av næringsstoffer og ingredienser. Nøkkelhullet, derimot, kan de velge om de vil ha på, så lenge matvaren er innenfor kriteriene som er satt. 

Allergi

Det finnes mange forskjellige matallergier og intoleranser, og noen er mer vanlige enn andre. De matvarene som det er vanligst å reagere på, er nøtter, melk, egg, fisk og skalldyr samt mel som inneholder gluten. For å vite om man har en allergi eller intoleranse, må man gå til legen og undersøke seg. Ingredienslisten er nyttig hvis man har en allergi.

Når du er på kjøkkenet sammen med en som er allergisk mot en matvare eller et stoff, er det viktig at du er nøye med hygienen. For eksempel skal du alltid vaske kjøkkenredskapene godt etter at du har brukt dem, for å unngå kryssforurensning. Dette kan du lære mer om i «Trygg mat». 

"Spor av"

Du har kanskje sett at det på mange matvarer står at de «kan inneholde spor av» for eksempel nøtter, melk eller egg? Det betyr at en matvare kan inneholde litt av en råvare, selv om den ikke står i ingredienslisten. Det kan skje hvis en produsent for eksempel bruker samme maskin til å lage flere forskjellige matvarer. Selv om de vasker maskinen godt mellom hver gang den brukes, kan det ligge igjen litt spor fra forrige produksjon. For de fleste av oss spiller det ikke noen rolle, men for en som er allergisk, kan det være viktig å vite.

Nå har du lært mer om hvilken informasjon du finner på matvarene. Her kan du teste hva du husker!

Ofte hjelper det å repetere for å huske stoffet bedre. Det skal dere gjøre sammen i denne oppgaven om produktinformasjon. 

Reklame

En reklame er et hjelpemiddel som ofte brukes av produsenter, butikker og andre for å få solgt sine produkt eller tjenester. Du har sikkert sett reklamefilmer på tv, plakater på bussen eller når du er i butikken og annonser på ulike nettsider.

Vi utsettes for reklame hver eneste dag. En reklame inneholder ofte et budskap som er rettet mot en bestemt gruppe med mennesker. Når en reklame er rettet mot en spesiell gruppe, kalles den gruppen for målgruppen.

Kan du allerede mye om reklame? Her kan du teste deg før du leser mer.

Hva kjennetegner reklame?

Typiske faktorer som kjennetegner reklame er korte setninger, bruk av slagord og at den henvender seg direkte til deg, slik at du får lyst å kjøpe produktet. Kjenner du noen slagord for ulike produkter eller produsenter? Ett eksempel er: «Det enkle er ofte det beste» fra Rema 1000.

Reklamefilmer på TV eller plakater på busstoppet er åpenbare reklamer. Men har du tenkt over at det også er reklame når for eksempel en sjokoladeprodusent oppfordrer til å bygge sjokoladehus, eller når man må kjøpe en drikke for å kunne delta i en konkurranse?

I tillegg til direkte reklamer som reklamefilmer på tv, finnes det andre typer reklame som ikke alltid er så lett å oppfatte. Det kan være for eksempel en t-skjorte med logo eller en blogger som forteller om et produkt han eller hun har fått gratis. Det kalles indirekte reklame, og går via et mellomledd i stedet for å henvende seg direkte til deg slik en reklamefilm på tv gjør.

Vi har en egen lov for reklame i Norge som kalles markedsføringsloven. Her står det hva man må ta hensyn til når man skal lage reklame for ulike produkter og tjenester. For eksempel er det ikke lov å lage reklame som inneholder gale opplysninger eller tvinger noen til å kjøpe noe. Det er Forbrukertilsynet som passer på at de som lager reklamer, følger loven.

Hva påvirker oss?

Det finnes mange undersøkelser som viser hva som påvirker oss, når vi skal handle. Mange som selger klær, mat og andre varer, har ansatte som er eksperter på å utvikle butikker slik at vi skal bli fristet til å handle der.

Hvor godt legger dere merke til reklamer? Det kan dere diskutere i denne oppgaven.

Emballasje

Emballasje er det som produktet er pakket inn i. Måten matvaren er pakket inn og ser ut på, kan påvirke oss til å kjøpe den. For eksempel vil barn tiltrekkes av emballasje med mye farger på, med tegneseriefigurer, smilefjes og andre emojis eller lignende. Mennesker som er glade i å trene, blir tiltrukket av mat som viser at den er sunn eller bra for trening. De som har det travelt i hverdagen, vil like middager med emballasje som forteller at de er enkele å lage og tar kort tid.

Har dere tenkt over hvordan emballasjen til ulike produkter ser ut, og hvem den retter seg mot? Det kan dere få teste dere på i denne oppgaven.

Hylleplassering

Hvor matvaren er plassert i butikken kan også ha en innvirkning på valgene vi tar. Har du lagt merke til at butikkene ofte plasserer matvarene slik at de synes godt for sine målgrupper? Det vil si at matvarer hvor barn er målgruppen ofte står på de nederste hyllene, mens matvarer hvor voksne er målgruppen står i hyller høyere opp.

Nå kan du se litt nærmere på hvordan butikkene bruker hylleplassering til å selge forskjellige produkter.

Vareutvalg

Har du tenkt over hvem som bestemmer hva du finner i butikken? Det er i hovedsak butikkjedene som bestemmer hvilke matvarer de vil ha i sine butikker. De ser blant annet på hvor mye de selger av de ulike matvarene. Hvert år kommer det mange nye matvarer i butikkene, og mange andre forsvinner.

Selv om det er butikkene som bestemmer hvilke varer de vil ha i butikken sin, må vi ikke glemme at vi har forbrukermakt! Med forbrukermakt mener vi at vi forbrukere kan påvirke butikkene for eksempel til å selge produkter vi ønsker. Hvis du ikke finner ditt favorittprodukt i butikken, kan du ganske enkelt spørre butikksjefen om de kan bestille det. I mange tilfeller kan de ordne det, og du kan bidra til et enda bedre vareutvalg.

Nå skal dere selv få prøve å lage et helt nytt produkt dere skal reklamere for.

Reklame i sosiale medier

Reklame i sosiale medier er annerledes enn reklame på tv eller i blader og aviser. Reklamen på for eksempel Facebook og YouTube kan nemlig tilpasses brukeren, slik at ulike målgrupper mottar ulik reklame. Det betyr at du ser andre reklamer på YouTube enn dine foreldre og venner ser. Reklamene er basert på blant annet nettsider du besøker og hvilke videoer du ser på YouTube. Forskjellige folk får altså forskjellige reklamer.

Snapchat er også en digital plattform som brukes til målrettet reklame for mat og drikke. De som eier kontoen på Snapchat, kjenner godt til hvem som følger dem, og tilpasser reklamene til sine følgere. Reklame i sosiale medier pakkes ofte inn i humor, underholdning og konkurranser, og er vanskeligere å kjenne igjen enn tradisjonell reklame på for eksempel tv og plakater.

I reklamer brukes forskjellige virkemidler for å få målgruppen interessert. Det kan dere lære mer om i denne oppgaven.

Reklame til barn

For barn kan det være vanskelig å forstå hva som er reklame. Derfor er reglene for reklame som er rettet mot barn, strengere enn for reklame rettet mot voksne. Alle som lager reklame må tenke på hvordan barn vil bli påvirket. Dette gjelder enten barn er målgruppen, eller om de kan se og høre reklamen. Det er uansett alltid forbudt å oppfordre barn til å kjøpe et bestemt produkt.

I 2013 ble det laget noen regler for reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge i Norge. De som produserer og selger mat, må følge en rekke retningslinjer de selv har laget for å forhindre reklame til barn. For eksempel kan man ikke ha konkurranser for barn under 13 år som reklame for godteri eller andre usunne matvarer.

I den neste oppgaven skal du lete etter matreklame til barn.

Hvis du ser noe du mener er reklame for usunn mat eller drikke til barn for eksempel i butikken, på nettsider du besøker eller i filmer du ser på YouTube, kan du klage til noe som heter Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). De passer på at alle følger retningslinjene. Se mer på MFU sine hjemmesider www.mfu.as

Nå har du lært om ulike måter å reklamere på. Ta kvissen for å teste hva du husker.