Finn ut hvordan vi kan ta vare på kropp og klode

Tema jobber videre med sammenhengen mat, helse og bærekraft. I dette tema jobber du med hele eller deler av følgende kompetansemål:

Utnytte matvarer og rester fra matlaging og reflektere over eget matforbruk
Bruke redskap, grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
Bruke sansene til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat

Du vil lære mer om mattrygghet og god mat- og kjøkkenhygiene. Du vil også lære litt om hvordan vi kan legge mindre press på jordkloden enn vi gjør i dag, ved å endre måten vi lever på. Synes du teksten er lang eller vanskelig? Sjekk lysbildene først!

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber med å bedre helsen til mennesker over hele verden. De har laget fem nøkkelprinsipper for god mathygiene:

sørge for godt renhold
holde rått og varmebehandlet adskilt
sørge for tilstrekkelig oppvarming
sikre temperaturer ved oppbevaring
bruke sikre råvarer og rent vann

Du skal lære mer om disse prinsippene og få noen tips til hva du kan gjøre.

Hva er trygg mat/mattrygghet?

Når vi snakker om mattrygghet, mener vi at maten vi spiser skal være trygg for oss, og ikke inneholde bakterier, kjemikalier eller andre stoffer som kan gjøre oss syke. Du har sikkert hørt om matforgiftning. Matforgiftning kan vi få, hvis vi spiser mat med bakterier kroppen vår ikke liker.

I Norge er det mange lover og regler for matproduksjon og for kjøp og salg av mat. Meningen er at vi skal kunne føle oss trygge på å ikke bli syke av det vi spiser og drikker. Det er ikke alltid at lovene følges. Noen ganger blir dette oppdaget, og da kan for eksempel matvarene bli trukket tilbake fra butikkene.

Mattilsynet

Har du hørt om Mattilsynet? De har mange forskjellige oppgaver for å sikre at vi spiser trygg mat. De sjekker at dyrene på norske gårder har det bra, for dyrene har også krav på god helse og gode levevilkår. Blir dyrene syke eller har bakterier, kan sykdommen eller bakteriene overføres til menneskenes mat. Mattilsynet følger med på dyrking av korn, frukt og grønnsaker også. Det er for eksempel regler for hvor mye sprøytemidler som kan brukes. Mattilsynet drar til og med på besøk til butikker og restauranter for å sjekke om det er rent og ryddig der. Du har kanskje sett at noen kafeer eller restauranter har en lapp på døra med smilefjes? Det betyr at Mattilsynet har vært på besøk. Et smilefjes betyr at stedet har god hygiene.

Kan du allerede mye om mattrygghet og hygiene? Da kan du teste deg nå.

Nå skal du lære mer om bakterier og hygiene. Man kan ikke se bakterier, og det skal du få et eksempel på i denne oppgaven.

Lær om bakteriesmitte

Mathygiene

I dette temaet skal du lære mer om hvordan du kan lage mat som er behandlet og tilberedt på riktig måte.

Når du skal tilberede og lage mat bruker du kanskje kniv, skjærefjøl, potetskreller, kjele, stekebrett, bakebolle, slikkepott eller liknende. Dette er eksempler på ulike redskaper.

For å lage maten kan du bruke ulike metoder. Å bruke en matlagningsmetode vil si at du gjør nytte av en prosess som endrer råvaren. Når maten påvirkes av for eksempel varme eller kraft vil den kunne endre utseende, smak og konsistens. Hvis du koker en gulrot blir den bløtere og søtere. Hvis du steker et kjøttstykke vil det endre farge og konsistens. Om du pisker eggehvite vil kraften i piskingen og luften du pisker inn gjøre at eggehviten blir hvit, fyldig og mye stivere. Et brød baker du i ovnen. Gjennom varmebehandlingen blir brødet hardere slik at du kan skjære i det, og får fin farge på toppen. Alt dette er eksempler på at råvarene reagerer på metoden du bruker når du lager mat. Kanskje du kan bruke det du observerer når du lager mat inn i et undersøkelsesprosjekt i naturfag? Spør naturfagslæreren din om dere kan få lære mer om matkjemi!

Du bruker også forskjellige teknikker når du lager mat. Teknikkene kan endre form og størrelse på maten, og frembringe nye smaker, men endrer ikke selve råvaren slik matlagningsmetoden gjør. Matlagningsteknikk kan for eksempel være å kutte eller skrelle, og mange teknikker kan det være lurt å øver på for å bli god til å lage mat.

Synes du det er vanskelig å skille mellom redskap, teknikk og metode? Da kan du øve deg mer i denne oppgaven.

Lær forskjellen mellom redskap, teknikk og metode

Sørge for godt renhold

Å sørge for godt renhold vil blant annet si å ha god hygiene. Hygiene betyr egentlig sunnhet. Når du skal lage mat på kjøkkenet, enten det er hjemme, på skolen eller andre steder, er det viktig at du har god hygiene.

Du skal alltid vaske hendene godt med såpe og lunkent vann før du tar på mat. Da blir du kvitt bakteriene i stedet for å smitte dem over på maten. Husk å vaske tomlene, de blir ofte glemt. Vask hendene før du lager mat, etter pauser, mellom forskjellige arbeidsoppgaver og hvis du har vært på toalettet eller tatt deg i ansiktet. Alle som har langt hår, bør ha håret i strikk når de lager mat. I tillegg er det lurt å ha på forkle.

Du bør også vaske frukt, bær og grønnsaker før du spiser dem. Det gjelder spesielt de du ikke skreller før du skal spise dem, som for eksempel epler, druer, paprika, salat og alle bær. Frukt som du skreller, som for eksempel appelsin og banan, trenger du ikke å vaske. Grønnsaker du skal skrelle, kan være dekket av jord som er vanskelig å få bort. Derfor bør du skylle for eksempel poteter og gulrøtter også.

En like viktig oppgave som å vaske hender, er å vaske kjøkkenet. Nå skal dere få ta en skikkelig storrengjøring!

Storrengjøring på kjøkkenet

Har dere et godt brukt vaffeljern på skolekjøkkenet? Vaffeljern kan være litt kronglete å vaske, men i den neste oppgaven skal du få et skikkelig godt vasketips!

Lag vaskevaffel

Holde rått og varmebehandlet adskilt

Når du bruker ulike råvarer, må du passe på ved matlagingen. Noen råvarer skal kanskje tilberedes med matlagingsmetoder som steking, koking eller varmebehandling, mens andre råvarer skal spises rå. Rått kjøtt kan inneholde bakterier som kan gjøre oss syke. Disse bakteriene dør ved skikkelig varmebehandling.

Hvis man kutter rått kjøtt og grønnsaker på samme fjøl, kan man overføre bakterier fra kjøttet til grønnsakene. Det kalles kryssforurensning. For å unngå dette er det viktig å alltid vaske redskapene godt etter at du har kuttet matvarer som kjøtt, fisk eller annet som skal varmebehandles. Det aller beste er å bruke forskjellige redskaper til de forskjellige råvarene. Du må vaske deg på hendene med såpe etter at du har tatt på rått kjøtt.

Allergi

Noen har allergi eller er intolerante for visse matvarer som fisk, nøtter, gluten eller melk. De som reagerer på mat eller stoffer som finnes i mat, kan få kraftige reaksjoner eller bare forbigående ubehag. Dette lærte du mer om i «Bevisste forbrukere». Dersom man reagerer på gluten, kan man ikke spise brød som er laget med for eksempel hvete, spelt, rug eller bygg. Hvis noen som ikke tåler gluten bruker ei fjøl der noen har skjært brød med gluten, kan det også oppstå kryssforurensning.

Sørge for tilstrekkelig oppvarming

Som du nå har lært kan rått kjøtt inneholde bakterier vi ikke vil ha i oss. Derfor må du må passe på at fjørfekjøtt som kylling, kalkun og and samt bearbeidet kjøtt som kjøttdeig og hamburgere alltid er skikkelig gjennomstekt. Bakterier trives veldig godt mellom 10–45 grader, men de dør når ved 50–60 grader. Derfor må alt kjøttet bli skikkelig gjennomstekt.

Hele kjøttstykker som koteletter og biff har bakterier bare på overflaten. De må fremdeles varmebehandles, men trenger ikke være like godt gjennomstekt. Derfor er det greit å spise koteletter som er litt røde i midten, men ikke for eksempel kyllingfilet eller hamburger som er det.

Nå er du halvveis gjennom hygiene-stoffet! Test deg selv med hva du har lært til nå!

Det er ikke bare arbeidsstasjonen på skolekjøkkenet som trenger storrengjøring, fellesarealene trenger det også. Og det må gjøres skikkelig!

Storrengjøring av fellesarealer

Sikre temperaturer ved oppbevaring

Mat må oppbevares ved riktige temperaturer. Det kan variere hvilken temperatur matvarene trives best i. Mange frukter og grønnsaker liker best romtemperatur, mens kjøtt må oppbevares i kjøleskapet for å unngå vekst av bakterier. Det er kaldest nederst i kjøleskapet, så legg kjøttet der, og legg ferdigmat og annen mat som ikke blir like fort dårlig på de øverste hyllene.

Hvis du ikke orker å spise opp all maten du har laget, bør du kjøle det ned raskt. Du vet jo nå at bakterier elsker temperaturer mellom 10–45 grader. Det kan være lurt å dele maten i mindre porsjoner hvis det er store mengder, for da blir det raskere nedkjølt. Putt maten i en boks med lokk og legg den i kjøleskapet, ikke la matrestene ligge lenge på benken.

Du må også tenke på hva du har matrestene i. Visste du at iskrem-bokser bare er laget for å ha kald mat i, og at du derfor ikke burde bruke dem til å oppbevare for eksempel varme middagsrester? Det er nemlig sånn at man bør bruke emballasjen til den maten den er laget for, ikke til noe annet.

Noen typer matemballasje kan inneholde stoffer som ikke er bra for oss.

Det er ikke all emballasje som egner seg for oppbevaring av mat i det hele tatt. Men det er lett å finne ut av, det er bare å se etter symbolet med glass og gaffel på. Alt som er merket med det symbolet, kan du trygt ha mat i.

Nå har du lært om hvordan mat bør oppbevares. I den neste oppgaven kan du rangere hvor i kjøleskapet matvarene hører hjemme.

Bruke sikre råvarer og rent vann

Du har sikkert sett at de aller fleste matvarene er merket med en datostempling. Det finnes to forskjellige typer datomerking på mat; «Best før» og «Siste forbruksdag».

«Best før» betyr at matvaren skal holde seg så lenge uten å bli dårlig. Det er som regel ikke farlig å spise maten etter denne datoen, så lenge man lukter eller smaker litt på den først for å sjekke om den har blitt dårlig. Matvarer som er merket med «best før» er blant annet melk, yoghurt, knekkebrød og hermetikk.

«Siste forbruksdag» er viktigere å ta hensyn til enn «Best før». Matvarer som blir merket med «Siste forbruksdag» har kort holdbarhet og blir lett dårlige. Du bør ikke spise disse matvarene etter at de har gått ut på dato. Typiske matvarer som er merket med «Siste forbruksdag» er ferske kjøtt- og fiskeprodukter, kylling og pølser.

I Norge er vi heldige som kan drikke rent vann fra springen. Det er både enklere, billigere og mer bærekraftig enn å kjøpe vann på flaske. Du tenker kanskje ikke over at det kommer rent vann ut av springen hver dag? I andre land er det ingen selvfølge at man har tilgang til rent drikkevann. Hvis du vil lære mer om vann kan du spørre både samfunnsfaglæreren og naturfagslæreren din. Alle prosesser i kroppen har behov for vann, så det er viktig at vi får i oss nok væske. Og vet du hvor stor del av kroppen som består av vann? Det kan du finne ut her: Lev vel.

Nå har du lest enda mer om hygiene, og det er på tide med en ny kviss for å teste hva du har lært!

Nå som du har lært mye om hygiene og holdbarhetsmerking, skal du få sjekke hva det egentlig betyr at en matvare er merket med «Best før».

Test holdbarhetsmerkingen

Husker du hva du har lært om mathygiene nå? Her kan du teste deg i en sorteringsoppgave!

Mat og bærekraft

Visste du hvis alle hadde levd som vi gjør i Norge, ville vi trengt tre planeter for å skaffe nok ressurser? Det har WWF Verdens naturfond beregnet. Grunnen er at vi ikke lever særlig bærekraftig.

Bærekraft handler om måten vi bruker ressursene våre på. Ressurser kan være for eksempel penger, vann, mat, oksygen og mye annet. For å ha det vi kan kalle en bærekraftig utvikling, må vi ta vare på behovene til alle som lever i dag, samtidig som vi tenker på de neste generasjonene og deres behov. Hvis du tenker over det, så er det jo rettferdig at 11-åringer om 10 år og om 100 år får samme mulighet til å bruke jorden og alt som jorden gir oss av mat, luft, klær, hus og annet, som 11-åringer i dag har?

Dere kan se denne tre minutter lange videosnutten fra FN og Unicef Norge, hvis dere vil lære mer om bærekraft.

Når vi snakker om bærekraftig kosthold, mener vi et kosthold som ikke utsetter jorda for mye press. Noe av det som legger mest press på kloden vår, er faktisk landbruk og matproduksjon. Derfor er det mye vi kan gjøre med kostholdet for å leve mer miljøvennlig og bærekraftig.

Matsvinn

En enkel ting som du kan gjøre, er å kaste mindre mat. På verdensbasis kastes en tredjedel av maten som produseres! Mye mat kastes i butikkene og under produksjon, men forbrukerne har også sin del av skylden.

Vi forbrukere kaster faktisk så store mengder at det tilsvarer hver femte handlepose med mat som vi kjøper. Derfor bør vi alle bli flinkere til å planlegge innkjøpene, spise opp maten og bruke rester. Nå har du jo også lært om holdbarhetsmerking, og vet at ikke alle matvarer merket med «Best før» trenger å kastes, selv om datomerkingen har gått.

I mat og helsefaget har du sikkert merket at dere forsøker unngå matrester når dere lager mat. Det er en fin måte å hindre matsvinn på. Ved å sørge for at man bare lager så mye mat man trenger, ender man ikke opp med rester. Men, du kan også lage en litt ekstra stor middag slik at du kan ha restene til lunsj dagen etter. Det er en effektiv måte å «bli kvitt» matrestene på.

Lurer du på hvorfor vi kaster så mye mat? Det kan dere diskutere i denne oppgaven.

Finn årsaker til matsvinn

Har dere noen gode forslag til hvordan man kan kaste mindre mat? Diskuter det sammen i denne oppgaven.

Redusere matsvinn

Resirkulering

Resirkulering er også viktig for en mer bærekraftig utvikling. Resirkulering betyr å «bringe inn i et kretsløp igjen», og vi bruker det ofte når vi snakker om gjenvinning av avfall. Det er når materialet fra avfallet brukes som råstoff til å lage nye varer.

Mange steder i landet kan man kildesortere mesteparten av søpla hjemme. Matavfall, plastavfall og restavfall kastes hver for seg. Papir og papp kan sorteres og kastes i egne containere. Det samme gjelder for glass og metallemballasje. Vi kildesorterer avfall fordi det meste kan brukes på nytt. Mye matavfall blir til biogass, som kan brukes som drivstoff for eksempel i busser.

Spise mindre kjøtt

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt som pølser og hamburgere, for å få bedre helse. Kjøtt inneholder både proteiner, vitaminer og mineraler som er bra for oss, men det inneholder også ofte mye fett og salt, som vi bør spise mindre av. Både i Norge og i verden spiser vi mer kjøtt nå enn vi gjorde for 20 år siden.

Det finnes faktisk enda en grunn til å spise mindre kjøtt, og det er fordi det kan være bra for miljøet. Vi bruker mer ressurser og større landområder for å produsere kjøtt enn for å produsere for eksempel korn. Det er viktig at man produserer kjøtt på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Det kan være nyttig både for kropp og klode, om vi spiser litt mindre kjøtt og heller mer frukt, grønnsaker, fisk, kornprodukter og belgvekster som bønner og kikerter. Kanskje du kan ha en dag hver uke som du ikke spiser kjøtt?

Lurer du på hva slags mat man kan spise, hvis man ikke skal spise kjøtt? Det kan dere finne ut av sammen i den neste oppgaven.

Finn vegetaroppskrifter

Hvis man har en oppskrift med kjøtt kan man enkelt bytte ut kjøttet med en annen ingrediens for å få en vegetarrett. Det skal dere prøve i den neste oppgaven.

Lag vegetarmat

Nå kan du teste deg selv på hva du har lært om mat og bærekraft.

Ofte hjelper det å repetere for å huske stoffet bedre. Det skal dere gjøre sammen i denne oppgaven om bærekraft.

Oppsummer mat og bærekraft

Lær om bakteriesmitte

I denne oppgaven skal dere lære om hvordan stoffer fra maten kan smitte over på annen mat uten at vi ser det, akkurat som bakterier kan gjøre.

Hygiene betyr at noe er rent, slik at bakterier ikke kan gjøre oss syke. Bakterier er ikke noe vi kan se, og derfor kan det være vanskelig å unngå dem. I denne oppgaven skal vi ikke bruke bakterier som eksempel, men vi skal se hvordan stoffer vi ikke ser, kan påvirke maten vi spiser.

Dette gjør dere:

Dette er en gruppeoppgave som dere kan gjøre på kjøkkenet!

1. Finn fram en løk, en melon, en skjærefjøl og en kniv.

2. Del melonen i to, skjær av en bit og smak på den.

3. Del løken i to og skjær i løken noen flere ganger.

4. Skjær av en ny bit av melonen i smak på den.

5. Deretter diskuterer dere i klassen/gruppen de neste punktene:

6. Hva var forskjellen på den første og andre melonbiten dere spiste?

7. Hvorfor tror dere det var sånn?

8. Hva kunne ha skjedd hvis det var bakterier i løken?

9. Hva kunne dere ha gjort for å unngå løksmak på melonen?

Lær forskjellen mellom redskap, teknikk og metode

I denne oppgaven skal du lære å skille mellom redskaper, teknikker og metoder i matlaging. Når vi tilbereder og lager mat bruker vi ulike redskaper som kniv og fjøl, teknikker som skrelling og kutting og metoder som steking og koking.

I denne teksten av Thorbjørn Egner om matlaging finner vi seks redskaper, tre teknikker og fire metoder. Hvor mange finner du?

Dette gjør du:

Les gjennom teksten og skriv ned hvilke redskaper, teknikker og metoder du finner.

Pepperkakebakesangen

Når en pepperkake baker, baker pepperbakekake, tar han først en stekegryte og en kilo margarin. Oppi gryta smelter smøret, og det neste han må gjøre, er å røre sammen smøret og en kilo med farin.

Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplummer, som man rører ut i gryta med en kilo hvetemel. Og til slutt i gryta slepper man en liten teskje pepper. Også rører man omkring og tømmer deigen på ei fjøl

Etterpå kjevler du deigen så flat som en pannekake. Så tar du mann- og koneformer og lager mann- og konekaker. Og legger dem på kakebrettet, og steker dem i stekerovnen.

Storrengjøring på kjøkkenet

I denne oppgaven skal dere lære hvordan dere vasker hele kjøkkenet skikkelig.

For å holde orden på kjøkkenet og sørge for gode hygieniske forhold er det viktig å ha gode rutiner for vedlikehold.

I denne oppgaven er det læreren som må ta styringen. Når elevene starter med skolekjøkken, bør de få gjøre seg godt kjent på kjøkkenet. Elevene må bli kjent med arbeidsstasjonene, med utstyret som er der, hvor det skal plasseres, hva det heter og hva det brukes til.

Samtidig gjøres elevene kjent med hygienestandard for utstyret. Mat- og helselæreren må demonstrere for elevene hva som regnes for rent, og hva som regnes for ikke-rent.

Dette gjør dere

Jobb sammen i gruppene dere pleier å ha på kjøkkenet.

1. Læreren går sammen med elevene gjennom hvordan de ulike delene av arbeidsstasjonene skal vaskes. Vis hvordan man vasker komfyr, platetopper, komfyrplater og innsiden av skap, samt hvordan man sorterer og teller opp utstyr.

2. Gå til gruppene deres. Del inn arbeidsstasjonen i ulike oppgaver; vask av komfyr, platetopper og komfyrplater, innvendig skapvask samt sortering og opptelling av utstyr.

3. Hver elev i gruppa får et område som han eller hun skal vaske grundig, slik læreren har vist.

4. De som er ferdige med sine ansvarsområder, kan påta seg ledige oppgaver eller hjelpe andre.

5. Når alle er ferdige med å vaske, kan dere kan lage lister over utstyret på stasjonene deres. Listen ligger på stasjonen resten av året.

Lag vaskevaffel

I denne oppgaven skal dere lage en vaskevaffel for å rengjøre vaffeljernet.

Et vaffeljern skal ikke vaskes i oppvaskmaskinen eller med såpe. Du kan vaske det med en oppvaskbørste eller myk klut. Men ofte sitter det igjen mye fett og ekstra smak i jernet likevel, og vaflene setter seg lettere fast under steking når jernet ikke er nytt og rent lenger. Heldigvis finnes det noen triks så jernet kan bli (nesten) like godt som nytt igjen.

Dette gjør dere:

1. Lag en vaffelrøre av:

0,5 desiliter vann
1 desiliter mel
2 spiseskjeer salt
og rør sammen til en litt tykk, seig deig.

2. Denne røren helles i jernet, fordeles utover og stekes på vanlig måte. Pass på at den steker lenge nok, den skal bli gyllen.

3. Når vaffelen er ferdig, går den i søpla, for denne skal dere ikke spise.

4. Nå har dere et rent vaffeljern, klart til å steke nye vafler i!

OBS: Lurer du på hva som skjedde? Saltet trekker til seg fett og smak som fester seg i vaskevaffelen og deretter går i søpla. En vaskevaffel kan man gjerne lage med jevne mellomrom.

Storrengjøring av fellesarealer

Nå skal dere lære hvordan dere vasker alle fellesarealene på kjøkkenet skikkelig.

I denne oppgaven er det læreren som må ta styringen. Grupper på inntil tre elever får ulike soner som skal ryddes og rengjøres. Aktuelle oppgaver kan være: Kjøleskapet tømmes, mat som er utgått på dato kastes hvis den ikke kan fryses eller brukes, og hele kjøleskapet vaskes. Gjør det samme med fryseren og oppbevaringsstedet for tørrvarer. Vaskerommet ryddes, tekstiler brettes og legges på plass, kostebrett rengjøres og så videre. Dette kan gjerne foregå som stasjonslæring.

Dette gjør dere:

Jobb sammen i gruppene dere pleier å ha på kjøkkenet.

1. Læreren går gjennom i plenum hvordan de ulike delene av fellesarealene og kjøkkenet skal vaskes. Vis hvordan de skal rydde ut av og vaske kjøleskap, fryser og skap med tørrvarer, vaske vaskerom, brette tekstiler og eventuelt utføre andre oppgaver.

2. Hver gruppe får sitt ansvarsområde, som de skal vaske og rydde grundig slik læreren har vist.

3. De som er ferdige med sine ansvarsområder, kan påta seg ledige oppgaver eller hjelpe andre.

Test holdbarhetsmerkingen

I denne oppgaven skal dere bruke sansene til å finne ut om melken er gått ut på dato eller ikke.

Nå har dere lært om holdbarhetsmerking og vet at noen matvarer kan spises og drikkes etter at «best før»-datoen har gått ut. Vi må bruke lukte- og smakssansene våre for å vurdere om maten er trygg å spise.

Dette gjør dere:

I denne oppgaven trenger dere ikke nettbrett eller datamaskin. Her skal dere bruke sansene.

1. Gå til innkjøp av en kartong med melk.

2. Sett melken i kjøleskapet og la den stå uåpnet til det har gått en uke over holdbarhetsdatoen.

3. Åpne kartongen og hell litt melk i glass til hver elev.

4. Lukt på melken. Hvis den lukter ok, kan dere også smake på den.

5. Snakk sammen om: Lukter og smaker melken godt, vondt, annerledes eller rart? Merker dere at den har gått ut på dato?

Finn årsaker til matsvinn

De aller fleste av oss kaster noe mat. Og mange av oss kan forsøke å bli mer bevisste på det. Men hvorfor tror dere det kastes så mye mat i verden? Kanskje man glemmer å planlegge kjøpene ved å lage handleliste, man handler på impuls det man får lyst på når man er i butikken, man handler på tom mage og vil ha noe mat raskt, eller det kan være andre årsaker.

I denne oppgaven skal dere diskutere hva som er årsaken til matsvinn.

Se filmen Life of a strawberry på Youtube.

Dette gjør dere:

Gå sammen fire og fire eller bruk grupper dere allerede har.

Diskuter følgende punkter:

1. Hva tenker dere denne filmen forsøker å fortelle oss?

2. Hvorfor tror dere jordbærene ble kjøpt?

3. Hvorfor tror dere jordbærene ikke ble spist?

4. Hva tror dere kunne vært gjort annerledes for å hindre at jordbærene ble kastet?

Redusere matsvinn

I denne oppgaven skal dere klekke ut lure ideer til hvordan man kan hindre matsvinn på skolen, hjemme og på restauranter og hoteller.

På verdensbasis kastes en tredjedel av maten som produseres! Derfor bør vi alle bli flinkere til å planlegge innkjøpene, spise opp maten og bruke rester.

Dette gjør dere:

Gå sammen fire og fire eller bruk grupper dere allerede har. Bruk blyant og ark, her trenger dere ikke nettbrett!

Diskuter med hverandre og skriv ned svar på spørsmålene under.

1. Hva kan gjøres på skolekjøkkenet for å kaste mindre mat?

2. Hva kan gjøres hjemme hos folk for å kaste mindre mat?

3. Hva kan restauranter og hoteller gjøre for å kaste mindre mat?

4. Diskuter i klassen hva dere har kommet frem til.

Finn vegetaroppskrifter

I denne oppgaven skal dere finne forslag til vegetariske matretter.

Har dere hørt om kjøttfri mandag? Det er et forslag om å ha en dag i uka hvor man ikke spiser kjøtt. Selv om vi ikke bør spise for mye rødt kjøtt, inneholder både rødt og hvitt kjøtt nyttige næringsstoffer for kroppen. Derfor må man erstatte kjøttet med noe annet som inneholder noen av de samme næringsstoffene. Kjøtt er for eksempel en kilde til proteiner, jern og B-vitamin. Gode erstatninger for kjøtt kan være egg, bønner og linser, kikerter og soyaprodukter.

Dette gjør dere:

Del dere inn i grupper eller bruk grupper dere allerede har. Dere trenger nettbrett eller datamaskin til denne oppgaven.

1. Finn fram denne bloggen: https://www.framtiden.no/blogg/matbloggen/

2. Let i oppskriftene på bloggen og skriv opp forslag til en frokost, en lunsj og en middag uten kjøtt.

3. Gå gjennom i klassen, og velg en meny dere kan lage på kjøkkenet.

Lag vegetarmat

I denne oppgaven skal dere gjøre vanlige matretter om til vegetarretter. Dere skal lage lasagne, taco og chili con carne uten kjøtt.

Det trenger ikke være så vanskelig å spise mindre kjøtt hvis man ønsker det. Mange vanlige matretter kan gjøres om til vegetarretter med enkle grep. Det er viktig å huske at kjøttet må erstattes med noe, ikke bare fjernes fra matretten. Ofte kan man erstatte kjøttet med for eksempel fisk, bønner, kikerter eller egg.

På forhånd finner læreren fram oppskrifter på lasagne, taco og chili con carne (med kjøtt). Disse skal dere senere gjøre endringer i.

Dette gjør dere:

Del inn i tre grupper. Bruk gjerne grupper dere allerede har.

1. Diskuter i klassen hva kan man erstatte kjøttet med i lasagne, taco og chili con carne. Kanskje har noen laget disse rettene uten kjøtt tidligere?

2. Fordel matrettene mellom de tre gruppene, så alle får hver sin rett.

3. Sett dere i gruppene og bestem dere for hvilken ingrediens dere vil erstatte kjøttet med.

4. Finn fram oppskriften på matretten og lag en ny versjon uten kjøtt.

Oppsummer mat og bærekraft

I denne oppgaven skal dere oppsummere hva dere har lært om temaene matsvinn, resirkulering og spise mindre kjøtt.

Vi kan alle sammen bidra til at jordkloden vår får det bedre, som dere har lært om i «Trygg mat». Vi kan for eksempel kaste mindre mat, resirkulere avfallet vårt og spise mer plantebasert mat og mindre kjøtt.

Dette gjør dere:

Del inn i tre grupper, eller bruk grupper dere allerede har. Hver gruppe tar hver sin oppgave.

1. Matsvinn: Gå til temasiden og les hva som står om matsvinn. Ta kvissen om mat og bærekraft også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært om å kaste mindre mat.

2. Resirkulering: Gå til temasiden og les hva som står om resirkulering. Ta kvissen om mat og bærekraft også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært om å resirkulere avfall.

3. Spise mindre kjøtt: Gå tilbake til temasiden og les hva som står om å spise mindre kjøtt. Ta kvissen om mat og bærekraft også. Deretter skriver dere en oppsummering på en halv side av hva dere har lært om å spise mindre kjøtt.