Som utenrikskorrespondent har Fredrik Græsvik (54) stått midt i skuddlinjen opptil flere ganger, og har vært vitne til grusomme hendelser rundt om i hele verden. I hans yrke mener han det er viktig at man prøver å distansere seg, samtidig som det er lov å vise følelser.

Har blitt mer følsom med årene

Selv om han som oftest klarer å holde hodet kaldt, innrømmer han har blitt mer følsom med årene.

– Alle vet at jo eldre du blir, jo mer lettrørt blir du. Jeg kan ikke se «Love Actually» og andre dumme filmer uten å grine, og sånn var jeg ikke før. Det er ting jeg har opplevd som jeg reagerer annerledes på nå, sier Græsvik, og legger til:

– Men, jeg tenker at det er noe av det som er litt søtt med å bli gammel.

 

Græsvik har også stått i situasjoner på jobb, der det har vært umulig å holde tårene tilbake.

– Første gangen det skjedde, var på en av de få innenrikshendelsene jeg dekket, som var Utøya. Jeg var mye oppe ved Sundvolden hotell. Da rant tårene, men det er greit, og jeg tror seerne aksepterer det. Dette var tungt for oss alle.

«Da kom alt jeg hadde holdt igjen»

54-åringens yrke innebærer at man ofte befinner seg i farlige situasjoner. Han er klar på at man selvfølgelig alltid har et ønske om å komme hjem med livet i behold.

Dessverre ender det ikke alltid slik. Græsvik var en av de som befant seg på Serena Hotel i Kabul, da terrorister fra Taliban gikk til angrep mot hotellet.

Den norske journalisten Carsten Thomassen var én av dem som mistet livet under angrepet.

– Det er en sånn opplevelse av at du får helt tunnelsyn. Du er kun fokusert på det du må være fokusert på, og så kommer reaksjonene etterpå, forteller Græsvik, som fikk kjenne på dette da de landet i Norge, noen dager etter den tragiske hendelsen.

– Det var noe med det at frem til det tidspunktet, så hadde jeg hatt arbeidsoppgaver, men da denne seremonien på Gardermoen startet, hvor kisten hans ble tatt imot, fiolinen og musikken begynte, så var det... da kom alt. Alt jeg hadde holdt igjen.

Etter folkemordet i Rwanda i 1994, opplevde Fredrik Græsvik noe som satt dype spor hos journalisten. Se mer i videoen under.

– Barn fortjener at foreldrene er trygge

Samtidig som Græsvik flere ganger har oppholdt seg midt i skuddlinjen, har han hatt familie og venner hjemme i Norge som har vært bekymret for sikkerheten hans.

– Datteren min har sagt mange ganger at hun er stolt av jobben min, og stolt av det jeg gjør. Hun synes det er fint at jeg legger ned mye i jobben, men samtidig så vet jeg jo veldig godt at jeg har tatt noen valg i livet som kanskje burde vært annerledes.

– Jeg har jo valgt bort en sikkerhet for meg selv, og barn fortjener at foreldrene er trygge, og at de kan stole på at pappa kommer hjem fra jobb. Sånn har det ikke alltid vært.

«Ta vare på deg selv pappa»

Græsvik forteller at familien har prøvd å skjerme datteren så godt det har latt seg gjøre, men de gangene han har oppholdt seg midt i orkanens øye, har det ikke alltid vært like enkelt.

Da korrespondenten rapporterte live til TV 2 Nyhetene fra Gaza i 2013, fikk han en melding fra datteren som gjorde sterkt inntrykk på han.

– Arill Riise intervjuer meg på direkten, og så begynner de å bombe rundt meg og han sier: «Nå må du komme deg i sikkerhet». Rett etterpå smalt det skikkelig, og nabobygget ble bombet sønder og sammen.

– Når vi fikk tilbake strømmen og jeg fikk internett igjen, så jeg at hun hadde skrevet en Twitter-melding: «Ta vare på deg selv pappa. Det er viktigere at du er i sikkerhet, enn at vi får nyheter». Den kjente jeg, sier Græsvik, som blir blank i øynene mens han prater om hendelsen.

Græsvik forteller at han har et veldig godt forhold til datteren, og lyser opp hver gang han nevner navnet hennes.

– Hva tror du har vært det verste for datteren din?

– Kanskje å se at jeg ikke prioriterer henne. At jeg er ganske flink til å prioritere jobben. Når det ringer noen fra TV 2 eller det skjer noe ute i verden, og jeg får lyst til å reise, så drar jeg. Da slipper jeg det jeg har i hendene, og så løper jeg.

– Jeg har vært til stede i barnedåp, konfirmasjon og noen bursdager, så jeg har jo vært der, men det er klart at jeg har prioritert jobb veldig mye, innrømmer han.

– Skulle gjerne vært i en annen familiesituasjon

Etter nesten fem år som USA-korrespondent, er han nå klar for å gi stafettpinnen videre til Øystein Bogen, som fortsatt befinner seg i Ukraina, der han dekker den pågående krigen.

Derfor er det enda usikkert nøyaktig når Græsvik kan returnere til Norge. Men én ting er sikkert, og det er at han ser frem til å flytte tilbake til hjemlandet.

– Jeg er veldig klar for å komme hjem til Norge. Jeg er klar for å gå i gang med noe nytt, og holde på med noe av det jeg liker fra før av også. Jeg elsker jo utenriksjournalistikken, jeg vil jo ikke gi slipp på den, erkjenner han.

Selv om Græsvik mener mange av de valgene han har tatt i forbindelse med jobb har vært verdt det, synes han det har vært komplisert å kombinere dette med både familieliv og parforhold.

– Jeg tenker det hadde vært fint om jeg hadde prioritert litt annerledes. Jeg skulle gjerne vært i en annen familiesituasjon nå, forteller han.

– Men jeg er en rastløs sjel da, så hvis jeg ikke hadde gjort dette, så hadde jeg kanskje holdt på med noe annet som ikke lot seg kombinere med familieliv. Men nå kommer jeg jo hjem da, så nå får vi se om jeg klarer å roe meg, sier han.