Slik faktasjekker du

Se hvorfor det er viktig å faktasjekke informasjonen du kommer over, samt hvordan du konkret kan sjekke informasjonen. Dette er Kristoffer Egeberg, redaktør i faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no, sine beste tips.

 Tekst: Rolf Næss

Kristoffer Egeberg er redaktør for faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no. Foto: Siw Borgen/TV 2

– En faktasjekker sjekker om en faktapåstand er sann eller ikke. En faktasjekk handler også om hvordan du finner svaret, sier redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

Faktisk.no ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale og skal avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter, blant annet gjennom faktasjekker.

Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger som rendyrker kildekritikken. En faktasjekk konkluderer om informasjon – enten det er bilde, tekst, lyd eller video – er falsk eller ekte. Skjermdump: Faktisk.no

– Når du leser en faktasjekk, skal du selv kunne kontrollere hva journalisten eller faktasjekkeren har gjort, og om de har gjort en god eller dårlig jobb. Det er til slutt opp til deg, som mediekonsument, å bestemme deg for om du tror på det eller ikke, men jeg skal sørge for at du kan stole på Faktisk, sier Egeberg.

Faktisk.no ble lansert 2017 og er i dag eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.

• Faktisk.no sine siste faktasjekker

«Falske nyheter»

Vi bruker begrepet falske nyheter (fake news) i dagligtalen vår. I 2017 ble faktisk dette begrepet kåret til årets nyord av Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges Handelshøyskole.

– Jeg liker ikke uttrykket falske nyheter i det hele tatt, for ofte har det ikke noe med nyheter å gjøre. Det er jo falskt. Og så tenker man at dette har noe med mediene og journalistikk å gjøre, når falske nyheter ofte er laget av andre enn journalister og medier, sier Egeberg.

Egeberg og Faktisk.no bruker heller begrepene desinformasjon og feilinformasjon eller misinformasjon.

– Desinformasjon er når noen bevisst fører deg bak lyset og kommer med misvisende informasjon, altså den ondsinnede formen for feilinformasjon, sier Egeberg og legger til:

– Feilinformasjon er ubevisste feil og mangler – at noen har slurvet. Det skjer også i de redaktørstyrte mediene. De fleste feilene vi ser i NRK, TV 2 og Faktisk.no, er fra en dårlig dag på jobben. Man har slurvet eller misforstått noe. Det er feilinformasjon.

Motivasjon

Når noen bevisst prøver å lure noen med desinformasjon, ligger det som regel en motivasjon bak. Det finnes mange ulike motivasjoner.

– En klar motivasjon er at det handler om penger. I Norge har vi for eksempel mange bitcoin-svindler, hvor noen forfalsker nyhetssider om kjente, rike, norske kjendiser som tilsynelatende har blitt rike på bitcoin, og hevder at du kan bli det samme, sier Egeberg.

• Lars Monsen og NRK misbrukes i bitcoin-svindel

– Men andre gjør det for at du og jeg skal klikke. Når vi klikker inn på en sak, blir vi eksponert for annonser som gjør at noen tjener penger. Da bruker de samme virkemidler som engasjerer og som vi er opptatt av, enten det er klima, el-bil eller innvandring.

Det er ikke alle former for desinformasjon som er økonomisk motivert. Propaganda kan være et annet motiv for desinformasjon.

– Det som skjer i Ukraina nå, hvor Russland er voldsomt opptatt av å svekke legitimiteten til, eller sverte, vesten; de kaller Zelenskyj for nazist og sier at ukrainere er nazister og at han går på dop,  og Ikke minst at du ikke kan stole på vestlige medier og journalister. Dette har de drevet på med i årevis, og omsider får de oss til å bli usikre.

• Slik er Putins propagandakrig
• Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina

Også politikere i demokratiske land kan bruke desinformasjon eller misinformasjon for å påvirke velgerne for å fremme en sak. Det er uheldig for demokratiet dersom velgerne stemmer på et parti på helt feil grunnlag.

Informasjonssamfunnet

I dagens informasjonssamfunn, der alle kan være avsendere av et budskap, er det viktigere enn noen gang å være kildekritisk.

– Teknologien, spesielt sosiale medier, gjør at vi kan nå et mye større publikum mye raskere, og med enklere midler enn noen gang tidligere, sier Egeberg og legger til:

– For 20–30 år siden trengte du en TV-stasjon eller et avistrykkeri for å massespre nyheter. I dag trenger du bare en Facebook-konto. Du kan kjøpe en million følgere fra en eller annen konto i India, og spre budskapet ditt.

Slik kan du faktasjekke

Egeberg oppfordrer den enkelte til å være kildekritisk til informasjon som man kommer over.  

– Ikke sluk alt som god fisk. Det beste er å sjekke hvor det kommer fra. Er det en kjent kilde?

Er det noen du kan stole på? Vet du hvem som har skrevet saken eller laget videoen? Er det en troverdig kilde?, spør Egeberg.

Det er ekstra nøye å være kildekritisk dersom det er en sak som vekker følelser, for når du får sterke følelser og stort engasjement, svekkes dømmekraften. Da deler vi kanskje videre litt for raskt.

Tenk før du deler

Et annet problem når det gjelder desinformasjon, er at mange deler informasjonen som de kommer over på internett og i sosiale medier. På denne måten kan den enkelte være med på å spre desinformasjonen.

– Mottoet til Faktisk er at «venner lar ikke venner tro på usannheter». Si fra når du ser en venn dele noe som åpenbart er feil, sier Egeberg.

Redaktøren kommer med en klar oppfordring til slutt:

– Om en sak er for god til å være sann, er den kanskje ikke sann.

Når du skal være kildekritisk til informasjon kan du bruke følgende teknikker:

Google

Gjør noen Google-søk og se om det er flere som har skrevet om den samme saken. Dersom en sak er veldig oppsiktsvekkende eller følelsesladd, er det veldig viktig å se etter flere kilder.

Nettadressen (URL-linjen)

Se i nettleseren at du er på riktig side. Er du på VG.no eller er du på en helt annen side som forsøke å etterligne VG? Se på adressefeltet i nettleseren hver gang du kommer over noe rart på internett.

Selv om dette ser ut som en sak fra Dagbladet, er det ikke det. Nettadressen avslører at dette er et helt annet nettsted. Skjermdump: Faktisk.no

• Falske VG-artikler anklager Zelenskyj for barnedrap

Omvendt bildesøk

Det er veldig lett å gjøre omvendt bildesøk, som går ut på at du søker med et bilde – i stedet for tekst – i Google eller andre søkemotorer. På denne måten kan du finne ut hvor et bilde opprinnelig stammer fra, samt se hvilke andre settinger bildet eventuelt er brukt i. 

Finn personene eller stedene i en sak

Søk og finn ut om personene, bedriftene eller stedene i en sak faktisk eksisterer. Er det virkelig en lege som heter Ingvild Skrivevik, eller er det en fiktiv person? Får du treff på kommunenavnet eller bedriften som er oppgitt i saken?

Kartverktøy

Google Maps har Google Street View-tjenesten, som gir deg bakkebilder fra hele verden uten at du trenger å reise dit selv. Finner du igjen gaten og huset i saken? Når Faktisk.no skal verifisere bilder fra krigen i Ukraina, bruker de blant annet Google Street View.

Ved hjelp av kartverktøyet til Google kan du sjekke bilder fra hele verden, her fra Bergen sentrum. Skjermdump: Google Maps

Avsender

Sjekk hvem som er avsender av budskapet. Er det uavhengig journalistikk, eller er saken laget av en blogger? Kan det være et økonomisk motiv bak? Er det innholdsreklame/annonsørinnhold, eller en det nøytral sak?

• Hva er innholdsmarkedsføring?

I dette klippet fra God morgen Norge viser Kristoffer Egeberg og Hans-Petter Någård-Hansen hvordan du kan være kildekritisk til nyhetsbilde: