Journalistikk vs. markedskommunikasjon

Journalistikk og markedskommunikasjon skiller seg fra hverandre på mange ulike måter, som for eksempel hvem som er oppdragsgiver og hva som er målet med kommunikasjonen, samt dens troverdighet.

Tekst: Rolf Næss og Svein Brurås

Illustrasjon: Martin Egset-Linneke

Journalistikken opptrer i en rekke ulike medier og sjangre. Sakene publiseres gjerne på̊ mediehusets nettsider, samtidig som de publiseres i tradisjonelle medier som aviser, fjernsynskanaler og radio. Målet med journalistikken er å informere, avdekke kritikkverdige forhold og være en arena for debatt. Journalistikken skal være pålitelig for publikum. De som leser avisen eller ser på̊ nyhetene skal kunne stole på̊ at det som kommer frem er sant, og at det er nøytralt fremstilt. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjonene i demokratiske samfunn.

• Les mer om journalistikk her

Markedskommunikasjon er et samlebegrep for kommunikasjon som har som mål å fremme salg, endre holdninger og atferd eller skape positivt omdømme for en bedrift eller organisasjon. Vi kan grovt sett dele markedskommunikasjon inn i reklame og informasjons-/PR-arbeid.

Tydelig skille

I mediene skal det være et tydelig skille mellom journalistikk og markedskommunikasjon. Det er viktig at publikum vet hva som er uavhengig journalistikk og hva som er betalt markedskommunikasjon.

Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 sier følgende:

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Hvorfor er dette skillet så viktig? Det har med troverdighet å gjøre. Journalistikken skal være uavhengig og fri. Den skal ikke være kjøpt og betalt av noen som skal selge eller markedsføre noe. Ingen andre enn redaktøren og medarbeiderne i redaksjonen skal bestemme over innholdet. Med annonser og reklame er det annerledes. Her er spalteplassen og sendetiden til salgs. Alle som vil kan kjøpe seg annonseplass. Da bestemmer de selvsagt selv hva annonsen skal inneholde.

Annonser har alltid vært den viktigste inntektskilden for de fleste mediebedriftene. I en tid hvor annonseinntektene svikter, håper mediene at innholdsmarkedsføring kan veie opp for litt av dette og bli en ny viktig inntektskilde som kan finansiere journalistikk. De store mediehusene bygger i dag opp egne avdelinger for innholdsmarkedsføring, ofte med tidligere journalister i staben.

Selv om mediene har åpnet opp for innholdsmarkedsføring, er altså ikke kravet om å skille mellom journalistikk og reklame svekket. Det gjelder fortsatt.

• Les mer: Her er 10 ting kommunikasjonalister bør forstå om hverandre
• Podkast: Tut & Mediekjør: Reklame eller journalistikk?
  
  

Hovedforskjellene mellom journalistikk og markedskommunikasjon 

Les mer:

• Medier24: VG felt i PFU: Denne reklamen er for lik de redaksjonelle sakene. Mener skillet må være enda tydeligere
• Medier24: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU