Falske nyheter og desinformasjon

- hvor utbredt er det?

Hvor vanlig er det å bli eksponert for falske nyheter eller annen informasjon som er usann? Hvor gode er vi til å skille det som er sant fra det som er usant? Hva skal til for å øke den kritiske medieforståelsen og bevisstheten vår?

18. februar 2021 arrangerte Medietilsynet webinaret «Falske nyheter og desinformasjon –hvor utbredt er det?». Webinaret tar utgangspunkt i en undersøkelse som er gjennomført av Medietilsynet, der ca. 2000 respondenter fra hele landet og i alle aldersgrupper deltok. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert på webinaret, som kan sees i sin helhet øverst i artikkelen. Under finner du relevante oppgaver til webinaret.

Oppgaver

Oppgave 1

I dag kan de fleste av oss publisere eller spre innhold i en rekke ulike mediekanaler. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette?

Oppgave 2

a) Medieforsker Bente Kalsnes sier følgende:

«Propaganda og desinformasjon er to nokså like begreper som omhandler informasjon som har til hensikt å overbevise eller villede, ofte brukt i politisk sammenheng.»

Undersøk om du kan finne eksempler på propaganda eller desinformasjon som er publisert på nettet.

b) Kalsnes sier at begrepet falske nyheter er et litt mer diffust og vanskelig begrep.

«Det er nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.»

Hvordan vil du definere begrepet falske nyheter?

Oppgave 3

Undersøkelsen til Medietilsynet viser at fire av ti har kommet over falske nyheter på nettet. Den samme undersøkelsen viser at syv av ti har kommet over informasjon som de var i tvil om var sann eller usann.

• Kan du huske om du har sett falske nyheter på nettet?
• I hvilke kanaler har du eventuelt kommet over falske nyheter?
• Hvordan avslørte du at nyheten var usann?
• Har du selv vært med å spre falske nyheter eller desinformasjon?

Oppgave 4

Den vanligste metoden for å undersøke om en nyhet er falsk er å sjekke med andre kilder man stoler på. Andre metoder er nettsøk, å sjekke adressen til nettstedet, å sjekke hvem som eier/driver nettstedet, å forhøre seg med andre og å sjekke med en faktasjekk-tjeneste.

Skjermdump: Medietilsynet

• Hvilke kilder stoler du på? Hvilke stoler du ikke på?
• Hva er redaktørens rolle i de redaktørstyrte mediene i Norge?
• Hvordan er du kildekritisk til informasjon som du finner på nettet?
  
  

Oppgave 5

Undersøkelsen til Medietilsynet viser at de yngste (16-24 år) og de eldste (over 60 år) synes det er vanskeligere å håndtere falske nyheter enn resten av befolkningen. Hvorfor tror du det er slik?

Oppgave 6

Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk.» har som formål å styrke befolkningens evne til å avsløre desinformasjon, falske nyheter og svindelforsøk. Mener du det er behov for en slik kampanje i dag? Hvorfor/hvorfor ikke?

Skjermdump: Medietilsynet

Oppgave 7

Facebook blir løftet frem som den vanligste kilden til desinformasjon og falske nyheter om koronapandemien.

• Hvorfor tror det blir spredt masse desinformasjon og falske nyheter på Facebook og andre sosiale medier?
• Hva bør Facebook gjøre med dette? Hva gjør de i dag?
• Hvilket ansvar har vi som forbrukere?
  
  

Oppgave 8

Undersøk hvordan Facebook og andre sosiale medier kan brukes til å spre desinformasjon og falske nyheter i forbindelse med en valgkamp.