Partiene
De politiske partiene har ulike meninger om hvordan samfunnet bør styres. Hvorfor har vi en venstre- og høyreside i politikken?
De mest populære partiene så langt i 2021 er Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse partiene skiller seg klart ut. I artikkelen "Aktuelle nyhetssaker" kan du se ferske meningsmålinger om partienes oppslutning.
Politikk handler om hvordan samfunnet skal styres. De politiske partiene har ulike meninger om dette. Noen vil at staten skal være sterk og styre mye av samfunnet. Du har sikkert merket at staten har bestemt mye av hvordan samfunnet skal være under koronapandemien? Andre mener at næringsliv og privatpersoner skal ha mer makt. Noen partier er svært opptatt av miljøspørsmål, arbeid eller skolen, mens andre er mer opptatt av økonomi.
De sosialistiske partiene hører til venstresiden, og de borgerlige på høyresiden. I midten finner vi sentrumspartiene.
Les også: «Partienes historie» (tv2.no, 07.07.17)
Sosialistisk Venstreparti (SV) er et parti som vil at alle skal ha de samme mulighetene, uavhengig av bakgrunn. De vil at de rikeste skal betale mer skatt, og jobber for at de som har minst skal få mer støtte av staten. Partiet er også veldig opptatt av klima og naturvern, og vil kutte klimautslippene med 50 prosent innen 2030.
Arbeiderpartiet (Ap): Arbeid for alle er partiets viktigste sak. De er også et parti som vil prioritere klima- og miljø. De vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Arbeiderpartiet ønsker mer statlig styring og innblanding enn partier som for eksempel Høyre, Venstre og Frp.
Senterpartiet (Sp) er et sentrumsparti som er opptatt av områdene utenfor de store byene. De synes at det er viktig å sette søkelys på landbruk og produksjon av mat. Partiet vil ikke at det skal være stor forskjell mellom fattig og rik, og mellom de som bor i by og land. Senterpartiet har fått kraftig økt oppslutning de siste årene.
Rødt (R) er et sosialistisk parti som er plassert ytterst til venstre i norsk politikk. Partiet vil skape et klasseløst samfunn. De ønsker sterk statlig styring og rettferdig fordeling av godene. Rødt vil ha 30-timers arbeidsuke, jobber for likelønn og arbeidernes rettigheter. Kamp mot undertrykking, krig og rasisme står også sentralt i partiets program. Rødt vil at de rikeste i samfunnet skal betale mye tilbake til fellesskapet i form av skatter.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) et parti som hovedsakelig er opptatt av klima, naturvern og miljø. De vil fjerne olje- og gassnæringen i Norge i løpet av 15 år. Partiet ønsker å kutte ned klimautslippene, og vil satse på jernbane, sykkel og miljøvennlige biler. Miljøpartiet har så langt hatt størst oppslutning i hovedstaden vår Oslo.
Venstre (V) ønsker å prioritere enkeltmennesket, men er samtidig opptatt av staten skal hjelpe alle. En av Venstres viktigste saker er skole, men de vil også jobbe for at vi blir mer miljøvennlige. Partiet ønsker at nordmenn lager nye bedrifter og arbeidsplasser. De vil hjelpe de vil kaller for "gründere".
Kristelig Folkeparti (KrF) er et parti som bygger på kristne verdier. Partiet prioriterer menneskeverd og snakker mye om å hjelpe familier i hverdagen. De er også opptatt av klima-, miljø- og naturvern. Partiet står sterkest på Sør- og Vestlandet og blant eldre velgere.
Høyre (H) er et parti som ikke ønsker at staten skal ha en stor rolle. De vil derfor ha lavere skatter og privatisering. Partiet skriver selv at det viktigste for dem er å skape flere arbeidsplasser, sikre en god skole og sørge for en helsetjeneste som setter deg i sentrum.
Fremskrittspartiet (Frp) er et parti som er opptatt av at innbyggerne har sterke rettigheter. Partiet ønsker lavere skatter og avgifter for både privatpersoner og bedrifter. De ønsker å satse på samferdsel ved å bygge ut gode transportløsninger. Partiet ønsker å føre en streng innvandringspolitikk, fordi de mener høy innvandring er utfordrende for samfunnet. En annen kjernesak for Frp er helse og eldreomsorg.
Partiene
lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon
Norsk 5.-7. årstrinn
presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser
Muntlig kommunikasjon
Norsk 5.-7. årstrinn
presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet
Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Samfunnsfag 5.-7. årstrinn
beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
Samfunnskritisk tenking og samanhengar, Demokratiforståing og deltaking
Samfunnsfag 5.-7. årstrinn