Valgresultater 2021
Venstresiden vinner valget og Jonas Gahr Støre kan få regjeringen han ønsker seg med Ap, Sp og SV. Rødt kommer inn med 8 mandater på Stortinget, KrF og MDG havner under sperregrensen. Her oppsummerer vi valget - ny video kommer straks.
Venstresiden i norsk politikk vinner stortingsvalget i 2021. Jonas Gahr Støre skal bli ny statsminister i Norge og Erna Solbergs åtte år som statsminister går mot slutten:
Slik stemte folket
- Arbeiderpartiet er landets største parti, men med 26,4 prosent men får sin laveste oppslutning på lang tid. Ap er største parti i 12 av de 19 valgdistriktene.
- Høyre er Norges nest største parti med 20,4 prosent av stemmene. Høyre er partiet som går mest tilbake siden valget for fire år siden.
- Senterpartiet er Norges tredje største parti med 13,6 prosent av stemmene. Sp er partiet som har økt mest siden forrige stortingsvalg.
- Fremskrittspartiet er Norges fjerde største parti med 11,7 prosent av stemmene. I Sylvi Listhaugs valgdistrikt, Møre og Romsdal, er Frp største parti.
- Sosialistisk Venstreparti får 7,5 prosent av stemmene og gjør et godt valg. Det er 1,5 prosents høyere oppslutning enn for fire år siden.
- Rødt får 4,7 prosent av stemmene. De dobler oppslutningen sin fra forrige valg. Rødt er over sperregrensen og vil få hele 8 plasser på Stortinget.
- Venstre får 4,5 prosent av stemmene, holder seg over sperregrensen og beholder 8 mandager på Stortinget.
- Miljøpartiet De Grønne havner under sperregrensen med 3,9 prosent av stemmene. De får dermed bare 3 plasser på Stortinget.
- Kristelig Folkeparti får 3.8 prosent av stemmene og havner også under sperregrensen. KrF mister 5 av plassene de har hatt på Stortinget.
- Andre: Den lokale listen/partiet Pasientfokus gjør et sterkt valg i sitt distrikt Finnmark. Pasientfokus kommer inn på Stortinget med én plass. (Kilde: VG.no)
Hva er sperregrensen?
Vi velger representanter fra valgdistriktene der vi bor. Men siden mange distrikter har få stortingsplasser, kan små partier komme uheldig ut. Derfor har vi et system for å gjøre valget mer matematisk rettferdig. 19 utjevningsmandater fordeles til partier som har fått for få representanter. Bare partier som har minst 4 % oppslutning får av denne potten. Derfor ser vi at Rødt og Venstre får vesentlig flere mandater på Stortinget enn Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Hva er stortingsvalget, igjen?
Jo, hvert fjerde år et det stortingsvalg. Da velger vi 169 kvinner og menn som skal sitte på Stortinget.
I et stortingsvalg bestemmer folket hvem som skal sitte på Stortinget. De som sitter på Stortinget, kaller vi stortingsrepresentanter. Å representere betyr å si noe eller å være til stede på vegne av andre.
Stortingsrepresentantene velges fra hele landet. Valgdistriktene følger den gamle fylkesinndelingen. Disse områdene kaller vi «valgdistrikt». Hvor mange representanter som velges fra hvert valdistrikt avhenger av størrelse og folketall. Når valglokalene stenger, skal stemmene telles opp for å finne ut hvor mange stemmer de forskjellige partiene har fått. Jo flere stemmer, jo flere stortingsrepresentanter!
Til sammen velges det 169 stortingsrepresentanter. De neste fire årene skal disse 169 bestemme hvordan Norge skal styres.
(Kilde: Stortinget.no)
Regjeringsskifte
presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet
Undring og utforsking, Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Samfunnsfag 5.-7. årstrinn