Moderne offentlighet
Journalistikken skal ha en nyttefunksjon i samfunnet. Hvorfor ble det da skrevet 1.400 artikler om rumper i 2016?
Skrevet av: av Joachim Laberg, medieviter og lektor og Silje Thalberg, journalist og lærer
«Slutt. Vær så snill. Jeg orker ikke flere pupper i avisen min. Om de spretter eller henger er revnende likegyldig, jeg vil lese nyheter!». Det skriver bloggeren Pinglo, som mener at kroppsfokuset har tatt overhånd i mediene og etterlyser mer seriøsitet.
Et raskt sveip over nettavisene viser at Pinglo har et poeng. VGs video «Sjokkerer kjæresten med Trump-sveis» og Dagbladets oppsummering av Paradise Hotel-sesongene «Mobbing, onani, vold og kuler i bakken» er å finne i nyhetsspaltene.
Skal angå samfunnet
De redigerte mediene er en viktig formidler av kunnskap og informasjon i et hvert moderne samfunn. Pressens oppgave er
- å gi viktig informasjon slik at folk kan ta veloverveide valg
- å kommentere og analysere utviklingen i samfunnet
- å overvåke og granske de som har makt
- å være en arena for debatt
Pressen har også en underholdningsfunksjon, men skal altså først og fremst ta opp temaer som angår samfunnet. At noen skaffer seg en rar sveis eller har sex på et hotell, er noe mange vil mene kun angår dem selv. Likevel blir disse private og intime opplysningene brettet ut i media. Det Pinglo kritiserer i blogginnlegget er det vi kaller intimiseringen av det offentlige rom.
Det offentlige rom
Det offentlige rom (eller bare offentligheten) er ment å være et sted der folk kan skaffe seg informasjon og diskutere saker som angår samfunnet. Ideelt sett skal offentligheten være noe annet enn det private og intime, men i virkeligheten kan det være vanskelig å si hvor dette skillet går.
Den moderne offentligheten vokste frem på 1700-tallet. Økonomisk selvstendige menn begynte å samle seg i datidens kafeer og puber for å diskutere kultur, økonomi og politikk. Målet var å påvirke samfunnsutviklingen. På samme tid ble de første avisene etablert, og etter hvert ble de en viktig kanal for informasjon og debatt.
I løpet av de siste århundrene har altså offentligheten flyttet ut av serveringsstedene og over i mediene. Vi diskuterer selvsagt fortsatt i fysiske rom, men det er mediene som er dagens primære debattarena. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Foto: Gustavo Frazao/Shutterstock.com
Journalistikken er seriøs
I 2015 var nyhetsbildet preget av flyktningkrisen, kommunevalg, krigen i Syria, terror og klima. Selv om man noen ganger kan få inntrykk av at de redigerte mediene er fulle av tabloide underholdningssaker, er det ikke tilfelle. Norsk Redaktørforenings redaksjonelle årsrapport viser at en slik beskrivelse gir et skjevt og ufullstendig bilde av journalistikken.
Den siste tiden har mediebransjen slitt med økonomien. I fjor mistet 283 journalister jobben, og så mange som 500 årsverk kan forsvinne fra mediebransjen i år. Færre hender i arbeid kan bety mindre journalistikk. Mindre journalistikk kan gjøre det vanskeligere å ha en opplyst og levende offentlighet. (Artikkelen fortsetter under videoen)
#etikk24: Video om medienes samfunnsrolle. Laget til verdensrekordforsøket i presseetikk under Arendalsuka 2016. Foto: Media Sørlandet AS
Strategisk kommunikasjon forskyver maktforholdet
Samtidig vokser kommunikasjonsbransjen. PR-rådgivere, info-konsulenter og kommunikasjonsbyråer får vi stadig flere av. Dette forskyver maktforholdet i offentligheten. Stadig mer av offentlig kommunikasjon er strategisk og styrt av ressurssterke maktmennesker som vi fremme egne interesser.
Sosiale medier sprer makten
De redigerte mediene har tradisjon for å la eliten komme til ordet. Det er ofte politikere, samfunnstopper og eksperter som uttaler seg i pressen. De nye, sosiale mediene gjør at hvem som helst kan ytre seg gjennom for eksempel blogg, Twitter eller Facebook. Slik blir makten til å påvirke spredt blant flere. Det skjer en demokratisering av offentligheten. Facebook er den mest brukte debattarenaen på nett. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Foto: Rose Carson/Shutterstock.com
Samtidig skal man være forsiktig med å romantisere ideen om en demokratisert offentlighet. For selv om man oppretter en blogg, er det slett ikke sikkert at bloggen blir lest. Forskere har funnet ut at selv om flere deltar i diskusjoner via Facebook, kan også sosiale medier være preget av eliten. I tillegg blir nettdebattene ofte kritisert for å være mer skadelig enn til nytte.
- Les også: Debatt i elitens avlukker
- Les også: – Facebook har vært viktig når det gjelder å gjøre den jobben norske medier ikke har gjort
Oppstykket offentlighet
I nærmere 50 år var det bare mulig å få inn NRK om man slo på radioen eller tv-en i Norge. «Alle» benket seg foran Dagsrevyen for å oppdatere seg på nyhetsbildet. I dag er medietilbudet enormt. Hver og en av oss velger hvilke temaer vi vil oppdatere oss på, hvilken kanal vi vil gjøre det gjennom, og hvilken dings vi vil bruke. Medievanene våre endrer seg. Unge ser for eksempel mindre på lineær tv, og strømmer mer.
Resultatet er at vi ikke lenger har en felles arena til å diskutere temaer som angår fellesskapet, men mange. Oppmerksomheten til publikum er spredt. Offentligheten er mer fragmentert enn før, det vil si oppstykket og delt.
