Journalistikk
Journalistikk er fortellinger fra virkeligheten. Det kan dreie seg om alt fra ulykker og terror til brudd mellom kjendiser.
Skrevet av Rolf Næss, medielærer, Metis videregående i Bergen og Silje Thalberg, journalist og lærer
Foto: Getty Images.
Ordet journalistikk stammer fra det latinske ordet diurnalis, og betyr daglig registrering av samhandlinger eller begivenheter (Østlyngen og Øvrebø, 2006, s.26). Det finnes flere forklaringer på hva journalistikk er. Svein Brurås, som er professor i journalistikk, forklarer det slik:
«Journalistikk er aktuell og sannferdig formidling av fakta og synspunkter, lettfattelig presentert av en uavhengig redaksjon eller journalist».
Ut ifra denne beskrivelsen kan vi slå fast at
- journalistikk handler om fakta, ikke fiksjon.
- journalistikk skal lages på en måte som gjør at alle, ikke bare de som er eksperter på et område, skal kunne forstå innholdet.
- journalistikk er uavhengig. Det er ikke betalt massekommunikasjon slik som reklame eller PR-arbeid er.
Begrepet journalistikk brukes også om arbeidsprosessen som leder frem til en ferdig sak. Når journalisten holder på med research, intervjuer noen, lager selve saken og publiserer den, er det journalistikk hun holder på med. Journalistikk er altså et begrep som brukes både om arbeidet en journalist gjør og det ferdige journalistiske produktet.
Flere områder
Journalistikken er delt opp i mange områder. Åpner du en avis, vil du se eksempler på nyhetsjournalistikk, kulturjournalistikk og sportsjournalistikk. Kanskje ser du eksempler på forbrukerjournalistikk og kjendisjournalistikk. Uansett hvilket område journalisten dekker, må hun velge en journalistisk sjanger for å formidle fortellingen. Det finnes både subjektive og objektive sjangere, og sjangeren som blir valgt gir publikum et hint om hvordan teksten skal leses. (Artikkelen fortsetter under videoen.)
Forteller om det som skjer
Journalister skal informere og skape debatt om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. Øverst på siden kan du se et eksempel på nyhetsjournalistikk. Adressa-journalist Åge Winge fortelle om da han levde tre dager sammen med syriske flyktninger på flukt. Han laget flere nyhetsreportasjer om en person som gjorde spesielt sterkt inntrykk, jenta med den gule genseren. Sjangeren reportasje kjennetegnes ved at journalisten og fotografen selv drar ut for å undersøke hva som skjer, og for å snakke med folk.
Journalistikk og troverdighet
Journalistikken har skaffet seg høy troverdighet blant publikum fordi den er bygget på etterprøvbare fakta, og fordi journalistene følger visse spilleregler. Journalisten skal for eksempel ha en kritisk holdning til kildene sine. Hun skal legge vekt på fakta og ikke egne meninger, når hun lager en nyhetssak. Det gjør at journalistikk skårer høyere på troverdighet enn reklame og PR-arbeid. Journalistikk er uavhengig, mens reklame er betalt av en identifiserbar avsender som vil fremstille produktet sitt i best mulig lys.
Journalistikk for hvem?
Uansett om journalisten skal skrive en avisartikkel, produsere en fjernsynsreportasje eller lage et radiointervju, må hun vite hvem som er målgruppen og tilpasse fortellingen deretter.
Noen redaksjoner produserer lokaljournalistikk, mens andre produserer riksdekkende journalistikk. NRK og TV2 skal for eksempel produsere nyheter og aktualitetsstoff som er viktig for publikum i hele landet.
Sunnmørsposten er et eksempel på en regionsavis som dekker Sunnmøre og deler av Romsdal og Nordfjord. Målgruppen for sakene de lager er hovedsaklig folk som bor i dette området.
Kåret til Europas beste lokalavis
Lokaljournalistikk er den ofte undervurderte ryggraden i norsk medievirkelighet. De lokale mediene rapporterer fra både små og store hendelser i nærområdet.
Det finnes en rekke lokalaviser i Norge. Lokalavisen Romerikes Blad (RB) som kommer ut i Lillestrøm, er en av de største lokalavisen i Norge. RB har hatt en positiv vekst i antall abonnenter den siste tiden. Det viser at det er behov for lokaljournalistikk i samfunnet.
- Les mer: Det er flere enn 200 lokalaviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen?
- Les mer: I løpet av drøye ti år har vi gått fra å ha informasjons-monopol, til å ikke ha det lenger
Norske lokalaviser holder en meget høy kvalitet. I 2019 ble Fædrelandsvennen, som kommer ut i Kristiansand, kåret til Europas beste lokalavis under European Newspaper Awards-kongressen.
Det er ikke første gangen norske lokalaviser hevder seg i internasjonal sammenheng. Lokalavisen Kvinnheringen, som kommer ut på Husnes i Vestland, ble i 2016 kåret til Europas beste lokalavis.
Ultralokale nyheter
Salangen-Nyheter i Salangen i Nord-Norge er et eksempel på en redaksjon som produserer svært lokale nyheter, ultralokale nyheter. (Artikkelen fortsetter under videoen.)
Salangen-Nyheter forteller om lokalbutikken som er utsolgt for popcorn og at det står en gjenglemt handlevogn utenfor taxisentralen. Disse nyhetene kan være aktuelle og interessante for de 2000 innbyggerne som bor i bygden, fordi det handler om deres eget nærmiljø.
Nettavisen Salangen-Nyheter er kjent for sin ultralokale og nære journalistikk. Skjemdump: Salangen-Nyheter.
Kilder:
Østlyngen, Trine og Øvrebø, Turid: «Journalistikk metode og fag», 5. opplag 2006, Gyldendal.
