Medier i endring
Mediene har alltid vært i endring. Men de siste årene har endringene skjedd raskere og med større effekt enn noen hadde sett for seg.
Skrevet av Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda og Silje Thalberg, journalist og lærer (Tilpasset mellomtrinnet av Jørgen Valle)
Vi har fått en helt ny mediesituasjon i Norge. Endringene som mediene har gått igjennom kan oppsummeres i tre stikkord:
- Teknologi
- Økonomi
- Mediebruk
1. Teknologi
Tidligere var det kostbart og krevende å starte og drive et massemedium. Kanalene ut til publikum ble kontrollert av profesjonelle medarbeiderne i aviser og TV. I dag kan alle og enhver publisere ved hjelp av enkle digitale hjelpemidler. De fleste av oss er ikke lenger bare passive mottakere, men vi er blitt langt mer aktive som mediebrukere. Vi legger ut tekst og bilder selv, vi kommenterer det som andre legger ut, og vi kan selv finne de samme kildene på nett som journalistene bruker og sjekke at mediene gjør en god jobb.
2. Økonomi
Når de tradisjonelle mediene som papriaviser, radio og TV mister publikum, mister de også inntekter. Annonsørene som mediene er så avhengig av, følger etter dit folk er, det vil si på sosiale medier. Da må nyhetsmediene redusere kostnader og antall ansatte, og journalistene må jobbe raskere. Dette får betydning for innholdet. Vi får mindre undersøkende journalistikk og mer fellessaker.
3. Mediebruk
«Internettgenerasjonen» skaffer seg nyheter på andre måter enn tidligere, ikke minst på sosiale medier. Her er det dele-kulturen som råder. Her får vi private oppdateringer fra venner og kjente, samtidig som vi får nyheter fra Norge og verden som noen ønsker å dele med oss. TV-bruken endrer seg også. Istedenfor tradisjonelt såkalt lineært tv (der programmene starter og slutter til faste klokkeslett) er det mange som fortrekker strømmetjenester fra Netflix og andre. Her kan vi se programmene når vi vil. Og uansett hva vi leser, hører på eller ser på: Stadig flere av oss gjør det på nettbrett eller mobiltelefon.
Mens norske mediehus satser digitalt for å nå ungdom, går verdens yngste redaktør, Elise By Olsen, motsatt vei.
Sosiale medier
Facebook, Instagram, Snapchat og andre sosiale medier produserer ikke innhold selv. De baserer seg på at brukerne – altså du og jeg - skal lage innholdet. Dermed blir vi alle både sendere og mottakere. På sosiale medier er det ingen som velger ut «dagens viktigste saker» for oss, men vi mottar det som våre venner og kontakter ønsker å dele.
Fordelen er at vi får vite mye interessant som angår oss og folk vi kjenner, og som vi synes er kult og morsomt. Ulempen er at vi kanskje bare får informasjon fra vår egen lille verden. I så fall kan vi gå glipp av mye viktig. Nyheter fra hjemstedet vårt, nasjonale nyheter og viktige saker fra verden rundt oss kan gå oss hus forbi. Dette kan være en trussel mot demokratiet, som jo er basert på at alle har en viss kunnskap om hva som skjer i samfunnet. Nyhetsmediene har tradisjon for å undersøke hva som skjer i samfunnet, hva som er fakta, og ikke bare gjengi ulike versjoner og påstander.
Personalisering
Det som kommer på Facebook-feeden din er laget spesielt for deg. Ingen andre har en side som er helt lik din. Dette skyldes ikke bare at vennelisten din er unik og ulik alle andres. Det skyldes også at Facebook personaliserer innhold. Det du får opp av nyheter fra nettaviser og av sponsede innlegg fra butikker og andre, er styrt av hva du har lest og klikket på tidligere. Facebook kartlegger dine interesser, og sørger for at du får mer av det du tidligere har vist at du er interessert i. Nyheter og annonser er skreddersydd for akkurat deg.
Nettaviser er i ferd med å ta i bruk den samme teknologien. De legger ut saker som før, men hva som kommer øverst på siden hos leseren er styrt av algoritmer som kjenner til leserens vaner og interesser. Fordelen er at innholdet blir mer aktuelt og relevant for leseren. Men det kan også forsterke den tendensen som vi snakket om ovenfor, at vi bare får vite om saker innenfor vårt eget lille interessefelt, og forblir uvitende om andre viktige saker. Det kan jo hende vi ville interessert oss for andre ting også, hvis vi bare hadde fått vite om dem.
Konkurranse eller samarbeid?
For journalistene er sosiale medier stadig viktigere. For de første er de viktige kilder. Mange nyheter har sin opprinnelse i menneskers uttalelser i sosiale medier. For det andre er sosiale medier blitt en publiseringskanal for avisenes egne nyheter. En headline, et bilde eller en kortversjon av nyheten på Facebook med lenke til egen avis kan hente mange lesere til avisens eget nettsted.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Foto: rvlsoft/Shutterstock.com
Stor interesse for nyheter
Sommeren 2016 presenterte Mediemangfoldsutvalget resultatet av en undersøkelse av nordmenns mediebruk gjort i 2015. Undersøkelsen viser at 1 av 2 nordmenn er nyhetssøkere og har sterk interesse for å følge med på såkalte harde nyheter. Harde nyheter er nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er eldre menn som er mest opptatt av harde nyheter.
Unge minst interessert
1 av 10 har liten interesse for nyheter. Disse unngår ikke alt som er av medier og nyheter, men interessen for å følge med er klart lavere enn i andre grupper. Det er flest som befinner seg i denne gruppen er blant de under 30 år, og særlig blant unge kvinner.
- Dette er interessante funn, som bekrefter at nordmenn er opptatt av nyheter. I et demokratiperspektiv kan det likevel være grunn til bekymring at en gruppe som for en stor del består av unge mennesker, er lite opptatt av harde nyheter, sier Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås i en pressemelding.
Slik ser man at mange nordmenn er opptatt av nyheter. Vi får likevel nyhetene våre i større og større grad gjennom sosiale medier. Nyhetene blir mer tilpasset oss og hva vi har likt å lese om og se på tidligere. Nyhetene blir mer personlige. Dette kan føre til at vi går glipp av annen informasjon som kan være nyttig for å forstå samfunnet vi lever i. Teknologien i media har endret seg, og medienes økonomi er også i endring. Færre leser papiraviser eller har vanlige TV-abonnementer. Derfor må disse mediene finne nye måter å tjene penger på. Dette henger sammen med mediebruken vår. Mediebruken vår er hele tiden i endring. Vi som publikum påvirker hvordan media endres.
Kilder:
Aalen, Ida (2015). Sosiale medier. Oslo: Fagbokforlaget
.png/)
