Opphavsrett
Å bruke et bilde uten å spørre om tillatelse kan fort bli dyrt. Det samme gjelder dersom man laster opp en film på YouTube med musikk som ikke er klarert for bruk. For å unngå en kalddusj, er det viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder for opphavsrett.
Skrevet av Rolf Næss, medielærer, Metis videregående skole i Bergen (Tilpasset mellomtrinn av Jørgen Valle)
Foto: PrinceOfLove/Shutterstock.com
Alle medieprodusenter må kjenne til reglene for opphavsrett. Opphavsretten beskytter det du selv har laget: verket ditt. Det kan være alt fra bilder, malerier, film, musikk og tekst. Opphavsmannen, altså du, har automatisk opphavsrett til det du selv har skapt selv om du ikke har registret arbeidet ditt noe sted.
Om en låtskriver lager en ny sang, har han eller hun opphavsrett til låten selv om den ikke er utgitt ennå. Men om låtskriveren har en idé til en ny låt, har han ikke opphavsrett til ideen. En idé er ikke et åndsverk. Dette står i Åndsverkloven.
Kan fort bli dyrt
Bryter du åndsverkloven, kan det fort bli dyrt. Etter 17. mai-feiringen i 2016 fikk flere frivillige organisasjoner en uventet regning i postkassen. Årsaken var at organisasjonene hadde publisert et bilde av det norske flagget på nettsidene sine. Det er fotograf Martine Petra Hoel som har tatt bildet, og har dermed opphavsretten til bildet. Organisasjonene hadde ikke spurt om lov til å bruke bildet, og fotografen sendte derfor ut en regning for bruken. Organisasjonene måtte betale mellom 5.000 – 10.000 kroner.
Et annet eksempel er da Dr Wasim Zahid brukte et bilde av Hurtigruten sitt skip MS Roald Amundsen i en YouTube-video som han publiserte i forbindelse med koronautbruddet på skipet i august 2020. Bildet ble vist i starten av videoen og var synlig i tre sekunder. Dr Wasim Zahid fikk i etterkant en regning fra fotografen, siden han ikke hadde bedt om tillatelse til å bruke bildet i videoen. Alle som produserer innhold på YouTube eller andre kanaler må ta hensyn til åndsverkloven og regler for opphavsrett - ellers kan det fort bli dyrt.
Det finnes mange eksempler på lignende saker der opphavsmenn har gått rettens vei og fått erstatning etter at noen har krenket opphavsretten til et åndsverk.
Rihanna rappet bilde av VG
Deler du bilder på sosiale medier? Teknologien gjør det enkelt å dele, men deling kan være et brudd på åndsverkloven og i strid med fotografenes rettigheter.
VG-fotograf Frode Hansen opplevde i juli 2016 at superstjernen Rihanna rappet et av hans bilder og publiserte det på Instagram-kontoen sin. Rihanna har mer enn 40 millioner følgere, og verken VG eller Hansen ble kreditert for bildet. Fototyveriet skapte en rekke medieoppslag som førte til at fotografen til slutt ble kreditert for bildet på Rihannas Instagram-konto.
Foto: Skjermdump av Rihannas Instagram-konto
Krevde ikke betaling
Fotograf Sven-Erik Knoff fikk en lignende opplevelse omtrent på samme tid. Sir Elton John publiserte et av bildene Knoff tok under konserten hans i Trondheim på sin Instagram-konto. Det skjedde uten å verken kreditere fotografen eller be om tillatelse. Knoff har fått mye publisitet i ettertid, og takket Sir Elton John på sin egen hjemmeside for all oppmerksomheten han og bildet har fått på grunn av publiseringen. Knoff krevde ikke betaling for bruken av bildet. (Artikkelen fortsetter under bildet).
Foto: Skjermdump av www.fotoknoff.no
Trygg publisering
Når du skal produsere og publisere et produkt må du kjenne til spillereglene som gjelder for opphavsrett. Tenk deg at du skal produsere en kortfilm som del av en skoleoppgave.
Dersom du skal bruke musikk som er rettighetsklarert, må du innhente tillatelser fra forvaltningsorganisasjonene NCB og Gramo. Dette er ofte en tidkrevende prosess, og du må betale for å bruke musikken.
Et annet alternativ er å bruke det som kalles for Creative Commons-lisenser. Creative Commons er en internasjonal organisasjon som arbeider for deling av arbeid. Her kan man finne andres arbeid og bruke det. Du vil kunne finne både musikk, bilder og andre mediefiler i slike Creative Commons-lisenser. Du bør likevel lese nøye informasjonen som du finner. Selv om noe er åpent for deling, må du gjør en research på om du kan bruke det til ditt arbeid.
Egenprodusert arbeid
Det tryggeste av alt er selvsagt å produsere alt innholdet selv. Da eier du åndsverket, og slipper å forholde deg til andre opphavsmenn. Det er en enkel sak å spille inn lyden av en dør som lukkes eller skritt over gulvet. Da er man helt trygg og blir ikke kontaktet med uventede regninger.
Tips til nettsted hvor man kan finne åndsverk til bruk/publisering:
Creative Commons-søkeside
Foto/bilder
- https://www.pexels.com
- https://www.flickr.com
- https://pixabay.com
- https://stocksnap.io/
- https://unsplash.com/
- http://www.gratisography.com/
Musikk og lydeffekter
- https://www.youtube.com/audiolibrary/
- www.soundcloud.com
- www.jamendo.com
- www.freesound.org
- www.findsounds.com
NB: Husk alltid å sjekke hvilken Creative Commons-lisens som er knyttet til åndsverket du ønsker å bruke.